blåseinstrumenter – Store norske leksikon (original) (raw)
Daniel Herskedal er en norsk jazzmusiker og komponist som spiller blåseinstrumentet tuba. Han er særlig anerkjent for sitt utradisjonelle tubaspill, blant annet ved at han benytter seg av utradisjonelle teknikker for å utvide de soniske aspektene til instrumentet.
Innblåsningsmetoder for blåseinstrumenter:
- A: fløyter: Luftstrømmen brytes mot en skarp kant og settes i svingninger. 1: blokkfløyte, 2: tverrfløyte
- B: klarinett, saksofon. Luftstrømmen presses mot et enkelt rørblad og settes i svingninger.
- C: obo, fagott. Luftstrømmen presses mot et dobbelt rørblad og settes i svingninger.
- D: trompetinstrumenter. Luftstrømmen settes i svingninger av leppene mot et konisk eller kjegleformet munnstykke.
Blåseinstrumenter er en instrumentgruppe hvor tonene skapes av en svingende luftsøyle som settes i bevegelse av utøveren ved innblåsing. Endringer av resonatoren (ved bruk av fingerhull, klaffer, ventiler og lignende) regulerer tonehøyden, mens innblåsemekanismen (leppe, kanttone, rørblad), resonatorform og spilleteknikk bestemmer klangegenskaper.
I europeisk orkestertradisjon deles blåseinstrumentene gjerne inn i messingblåse- og treblåseinstrumenter.
Messingblåseinstrumenter
Messingblåseinstrumentene omfatter hovedsakelig trompet, horn, trombone og tuba, men inkluderer også flere varianter av disse. Tonen i instrumentene dannes ved at luften blåses inn i det kopp- eller kjegleformede munnstykket og mellom utøverens stramme og summende lepper, der tonehøyden bestemmes primært av lengden på den svingende luftsøylen. Klokken på instrumentene er veldig presist utformet slik at tonesvingningen får bygge seg opp, og samtidig tillater at tilstrekkelig lyd får slippe ut av instrumentet i en passende intensitet for å skape musikk.
Treblåseinstrumenter
Treblåseinstrumentene, som ikke lenger lages bare av tre, men også av metall, omfatter fløyter og rørbladinstrumenter. I fløyteinstrumenter dannes lydsvingningene ved at en jevn luftstrøm brytes mot en skarp kant. Tonehøyden bestemmes av lengden av den svingende luftsøylen (vanlige fløyter) eller volumet av luftmassen (karfløyter, okarina). I rørbladinstrumentene dannes lyden ved at luftstrømmen presses gjennom spalten mot et enkelt (klarinett, saksofon) eller dobbelt rørblad (obo, fagott). I orgel brukes labialstemmer (fløyter) og tungestemmer (med enkelt rørblad), mens sekkepipe har rørblad tilknyttet en luftsekk. I fritungeinstrumenter, som trekkspill, munnspill og harmonium, frembringes lyden av frittsvingende metalltunger som settes i svingninger av en luftstrøm.
I vitenskapelig instrumentsystematikk inngår blåseinstrumentene i klassen av aerofoner (luftinstrument), som i tillegg omfatter frie aerofoner (sirene, hurre og lignende), der den primært svingende luftmassen ikke er klart avgrenset til en rør- eller karformet resonator.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Myers, A. (1997). How brass instruments work. I T. Herbert & J. Wallace (Red.), The Cambridge companion to brass instruments (s. 19-23). New York: Cambridge University Press.
- Wind instruments (2013). I J. Bourne (Red.),The Oxford Dictionary of Music (les online)