molosser – Store norske leksikon (original) (raw)
Molosser, stor, tung, doggepreget hund. Den antas oppstått i Himalaya-området og ble brukt som jakt- og krigshund i alle oldtidens kulturland. Hellenerne erobret en del molossere som krigsbytte under perserkrigene. Oppdrett ble drevet av molosserne i Epirus. Fra Hellas spredte de seg over Sør- og Mellom-Europa og inngår i grunnlaget for en rekke av våre dagers kontinentaleuropeiske doggeraser.
Faktaboks
Egentlig er molosser navnet på en gresk folkestamme.
Hundene har i hovedsak blitt brukt som vokterhunder og vakthunder