najader – Store norske leksikon (original) (raw)
Nymfer var et hyppig benyttet motiv i kunsten. 1896.
Najader var kvinnelige naturguddommer i gresk mytologi. Najadene var nymfer som levde i ferskvann. Ordet najader brukes noe upresist i nyere tid som ord for havfruer.
Faktaboks
Uttale
najˈader
av gresk ‘flyte’
Oppholdssted
Najadene deles inn i fem underkategorier etter hvor de ifølge mytene levde:
- Heleionomai som levde i myr og våtmark
- Krenaiai som levde i fontener og springvann
- Limnades som levde i innsjøer
- Pegaiai som levde i vannkilder
- Potameides som levde i elver og bekker
Najadene var ifølge mytene observert på hele det europeiske kontinentet og på De britiske øyer, og ikke begrenset til Hellas.
Utseende og egenskaper
Najadene så unge ut, til tross for at de kunne bli svært gamle. En najade var ofte like gammel som vannkilden den levde i. De var likevel ikke regnet som udødelige. Den greske historikeren og filosofen Plutark anslo dem til å bli rundt 10 000 år gamle.
Najadene var ansett som vakre og muntre, hadde helende egenskaper, og skulle beskytte unge kvinner. De ble ikke sett på som farlige, men kunne på grunn av sin uvitenhet trekke mennesker de likte med seg ned i vannet, der de druknet. Najadene hadde i tillegg en sterk tendens til å bli sjalu.
Kultdyrkelse
Et bestemt vannområde kunne ha en lokal najade, og dette stedet, for eksempel en innsjø, var et seremonielt sted for mennesker. Blant annet ble dyr druknet som offer til najadene, og barn ofret sitt avklipte hår ved en viss alder. Det var også her de såkalte oraklene bodde og oppholdt seg, for å være nært det guddommelige.
I nordisk sjøfart
Najader har gitt navn til den svenske seilbåtprodusenten Najad, som for eksempel har bygget Najad 34, Najad 410, eller Najad 450 AC.
Den dansk-norske marinen bygget og sjøsatte fregatten Najaden i 1811, senket av britene i 1812.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Burkert, Walter. Greek Religion. Cambridge University Press. 1977. Massachusetts.