ndebele – Store norske leksikon (original) (raw)
Ndebele er en bantutalende folkegruppe i Zimbabwe, i et fruktbart område omkring Bulawayo og teller nærmere 2 million (2006). Dessuten bor det anslagsvis 750 000 i Sør-Afrika.
Faktaboks
Uttale
ndebˈele
Ndebele oppstod som en distinkt gruppe under de store urolighetene i det sørlige Afrika på begynnelsen av 1800-tallet. Under ledelse av høvdingen Mzilikazi vandret de nordover fra sitt opprinnelige hjemsted i Zululand, og bosatte seg i sitt nåværende område etter å ha beseiret shona og andre folkegrupper. De etablerte en stat med komplekse politiske institusjoner, men led til slutt nederlag mot hvite kolonister i 1893 og 1896–97.
Ndebeles økonomi er tradisjonelt basert på kveghold og jordbruk (særlig mais og hirse), men i de senere år har arbeidsmigrasjon til byene også vært viktig. Brudepris-institusjonen, lobola, i form av kyr til kvinnens familie, er beholdt opp til vår tid. Religionen preges blant annet av forfedre-kult. Blant annet gjennom billedbøker er de blitt kjent internasjonalt for sine vakkert dekorerte leirhus, sine perlearbeider og flott designede klær.
Ndebele tok aktivt del i kampen for å avskaffe det hvite mindretallsstyret i Rhodesia. Etter Zimbabwes uavhengighet har det vært flere episoder og uroligheter i Matabeleland, og de shonadominerte regjeringsstyrkene er blitt beskyldt for overgrep mot lokalbefolkningen.