neon – Store norske leksikon (original) (raw)
Når neon blir utsatt for elektriske utladninger i et utladningsrør, sender det ut et oransjerødt lys. Dette dannet grunnlaget for neons anvendelser i lysreklame i form av «neonrør».
Neon er et grunnstoff som er en gass uten farge, lukt eller smak. Det er en av edelgassene. Det finnes ingen kjemiske forbindelser hvor neon inngår.
Faktaboks
fra gresk neos, 'ny'
Engelsk navn
neon
Ne
10
20,180
Bruk
Når neon blir utsatt for elektriske utladninger i et utladningsrør, sender det ut et oransjerødt lys. Dette ble tidligere brukt en del i lysreklame i form av «neonrør».
Ved forskjellige tilsetninger er det mulig å fremkalle andre farger enn neons egen. Tilsetning av små mengder kvikksølvdamp (0,01 prosent av neonmengden) gir et varmt, blått lys. Blir lyset fremkalt i et rør av gult glass, får man grønt lys. Også neon-argon eller neon-argon-heliumblandinger blir brukt i slike rør. Trykket i neonrørene er bare noen få pascal. Neon blir også brukt i de vanlige lysrørene, der lyset ikke kommer fra neon, men fra fosforer som dekker rørets innside.
Neon blir også brukt, enten alene eller i blanding med andre edelgasser, for eksempel i varsellamper, for stroboskopisk belysning, i geigertellere, i ioniseringskammere, scintillasjonstellere og i lasere.
Neon brukes også som kjøleteknisk middel for å oppnå svært lave temperaturer. Neon har en kjøleevne som er 40 ganger større enn for helium og rundt tre ganger større enn for hydrogen. Neon kan brukes som erstatning for helium i «heliumluft», som brukes blant annet av dykkere. «Neonluft» fordreier ikke stemmen i den grad heliumluft gjør, og fordi neon har lavere varmekonduktivitet enn helium, blir heller ikke dykkeres varmetap til vannet så stort.
Forekomst
Tørr luft inneholder 18 deler neon per million (ppm). I jordskorpen er neon svært sjeldent, men i verdensrommet er det nest etter hydrogen og helium det hyppigste grunnstoffet.
Historie
Neon ble oppdaget av skotten William Ramsay og engelskmannen Morris William Travers (1872–1961) i 1898. Gassen utgjorde den mest flyktige delen av flytende argon som var fremstilt ved å fjerne all nitrogenet fra luftens nitrogenandel.
Fremstilling
Neon fremstilles fra flytende luft. Ettersom neon og helium har lavere kokepunkt enn flytende luft, blir en blanding av neon og helium værende igjen når oksygen og nitrogen har dampet vekk. Hydrogen som er til stede i gassresten, fjernes ved reaksjon med kobberoksid, mens rester av nitrogen fjernes ved avkjøling med flytende nitrogen og adsorpsjon på aktivt kull. Resultatet er en gassblanding som består av 75 prosent neon og 25 prosent helium. Dette kan kjøpes som teknisk neon.
Neon og helium kan skilles fra hverandre ved fraksjonert destillasjon eller ved videre avkjøling og adsorpsjon av neon på aktivt kull.
Kjemiske egenskaper
Rør med glødende neon.
Neon er en av edelgassene. Den har et fullt ytre elektronskall som gjør at den ikke reagerer med andre stoffer.
Isotoper
Det er tre stabile isotoper av neon: 20Ne (90,51 prosent), 21Ne (0,27 prosent) og 22Ne (9,2 prosent).
Les mer i Store norske leksikon
Faktaboks
-248.7°C
-246°C
1,656 g/mL (fast stoff)
[He]2s²2p⁶