knoppskyting – Store norske leksikon (original) (raw)

Knoppskyting er ukjønnet formering der nye individer oppstår som utvekster (knopper) på foreldreindividet, og ikke fra kjønnscellene.

Det er ingen prinsipiell forskjell mellom knoppskyting og vegetativ formering.

Botanikk

Knoppskyting hos planter er celledannelse der den nye cellen vokser ut som en knopp fra morcellen og til slutt avsnøres fra den. Knoppskyting er vanlig hos gjærsopper.

Zoologi

Hos dyr som har slik ukjønnet formering kan det nye individet senere snøres av og bli selvstendig, men det kan også forbli organisk forbundet til foreldreindividet. Slik kan det etter hvert oppstå en koloni med dyr grunnlagt av ett opprinnelig individ.

Noen ganger kan koloniens individer spesialiseres i ulike retninger til en felles arbeidsdeling (polymorfi), for eksempel hos hydroider, blæremaneter og mosdyr. Knoppskyting forekommer hos virvelløse dyr, og er særlig vanlig hos nesledyr.

Ytre og indre knoppskyting

Det skilles mellom ytre og indre knoppskyting. Den siste skjer i form av spesielt utformede yngleknopper (gemmulae hos svamper, statoblaster hos mosdyr), som dannes i det indre av foreldredyret, som de senere frigjøres fra.

Knoppskyting som overlevelse

Under ugunstige perioder av tørke eller kulde går dyrene til grunne og overlever som yngleknopper, for eksempel slik som hos ferskvannssvamper.

Knoppskyting som todeling

Hos enkelte børsteormer kan det oppstå et nytt individ fra dyrets bakende, som vokser og deles opp i nye ledd samtidig med at det vokser frem et nytt hode. Dette kroppsavsnittet løsner til sist som et nytt, selvstendig individ. Denne formeringsmåten står nær en regulær to-deling.