peppermynte – Store norske leksikon (original) (raw)

Peppermynte er en aromatisk plante i leppeblomstfamilien. Planten gir peppermynteolje, som blant annet inneholder mentol. Oljen brukes i parfymer og ble tidligere brukt også i medisinen. Friske eller tørkede blad brukes til krydder, se mynte.

Faktaboks

Uttale

peppermˈynte

Også kjent som

Mentha x piperita

Vitenskapelig navn

Mentha ×piperita

Beskrevet av

Carl von Linné

Årlig global produksjon

38 000 tonn (2021)

Peppermynte inneholder 1–3 prosent av en eterisk olje, peppermynteolje, som inneholder rundt 50 prosent mentol. Både peppermynte og peppermynteolje ble tidligere brukt som legemidler – utvortes til kjølende og smertestillende omslag, innvortes mot halsbetennelse og forkjølelse. Noen mente dessuten at det hadde virkning ved magekatarr, kolikk, gallestein og nyrestein. Peppermynteolje brukes fortsatt som smakstilsetning i blant annet nytelsesmidler, munn- og tannmidler. Peppermynte brukes også som te.