pilormer – Store norske leksikon (original) (raw)
Pilormer er en rekke i dyreriket. Dette er særegne, ormelignende eller langstrakte, marine dyr, hvis systematiske stilling er usikker, selv om de har mange likhetstrekk med virvelløse dyr. De er også en meget gammel dyregruppe, da det er kjent fossiler fra 520 millioner år tilbake. Pilormer er ofte meget tallrike, og av stor betydning i havets økosystemer, både ved at de selv er mat for mange dyr, og ved at de spiser mindre dyr i havet.
Faktaboks
Også kjent som
chaetognater
Chaetognatha
Man har lenge trodd at pilormer hører til rekkene av deuterostome dyr. Det er dyr hvor urmunnen under embryonalutviklingen blir til anus, i motsetning til protostome dyr, hvor den blir til munn. Nyere systematikk med molekylære metoder viser at dette neppe er riktig. Embryonalutviklingen hos pilormer skiller seg på mange måter fra typiske deuterostomer. Pilormer har derimot mange likhetstrekk med rundormer, eller nematoder, blant annet i måten muskulaturen er arrangert.
Bygning
Pilormer minner om fiskelarver. De er glassklare, 0,2–12 centimeter lange rovdyr med lynsnare bevegelser. Det er viktig for deres fangst av byttedyr.
Kroppen deles i hode, kropp og hale, og har 1–2 par sidefinner og en velutviklet halefinne. Den langstrakte kroppen er ofte gjennomsiktig. På begge sider av munnåpningen sitter en rekke spisse, kraftige børster. De brukes til å holde byttedyr fast. Munnen er forsynt med tenner. Derpå følger et svelg med fordøyelseskjertler og en tarm i hele dyrets lengde.
Byttedyrene er særlig hoppekreps og annet dyreplankton, som fiskelarver. Pilormer er selv mat for fisk, blekkspruter og fugl.
Nervesystemet viser et par sammenvokste hjerneganglier og et stort bukganglion i ektodermen. I hvert av dyrets avsnitt opptrer to coelomsekker som er skilt fra hverandre ved et mesenterium.
Pilormer er hermafroditter, det vil si både hunn og hann på samme tid, eller vekselvis. Dyrene blir først hanner, og senere hunner. Sædceller overføres i en kapsel mellom to individer.
Levevis
Pilormer er utbredt fra tropene til polare farvann. De finnes på grunt vann, og på store dyp. Med unntak av én slekt, Spadella, lever pilormer planktonisk. Enkelte rødlige arter med lysorganer lever i havdypet. Om lag 120 arter er kjent på verdensbasis, og cirka 10 arter er funnet i norske farvann. Slekten Sagitta er alminnelig i alle verdenshav, og arten Sagitta elegans, som blir 3 centimeter lang, finnes i norske farvann.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Pechenik, J. A. 2015. Biology of the Invertebrates. 606 sider. 7th Edition McGrawHill Education.
- Flood, P. R. 2014. Fjord. Livet i dypets skjulte univers. 327 sider. Skald forlag.
Faktaboks
Chaetognatha
Artsdatabanken-ID
GBIF-ID