arbeid – Store norske leksikon (original) (raw)
Arbeid på en gård på 1920-tallet. I bondesamfunnet var familien en produksjonsenhet, og helt nødvendig for inntjening og produksjon av mat.
Arbeid er menneskers målrettede, bevisste virksomhet. Arbeid kan være lystbetont og givende, eller det kan være strevsomt og belastende.
I dagligtale viser arbeid gjerne til inntektsgivende arbeid, men ordet brukes også om ubetalt arbeid i hjemmet eller i frivillig sektor, som husarbeid, hagearbeid, omsorgsarbeid, dugnadsarbeid, med mer.
I samfunnsøkonomien er arbeid en viktig innsatsfaktor i produksjonen av varer og tjenester. Tiden brukt på markedsrettet arbeid har en høy alternativkostnad i form av tapt fritid eller tapt tid til arbeid i hjemmet, og arbeiderne må dermed kompenseres for å være villige til å utføre dette arbeidet.
For de fleste voksne mennesker som ikke mottar pensjon, sykepenger eller andre stønader er lønnen de mottar for inntektsgivende arbeid den viktigste inntektskilden.
Se også arbeidsliv, arbeidsdeling, arbeidsavtale, arbeidslønn, arbeidstid.
Arbeidets filosofi
Allerede i antikken skilte man skarpt mellom håndens og åndens arbeid. Manuelt arbeid ble foraktet. Fritid (skhole) ble ansett som en betingelse for å filosofere av blant annet Aristoteles.
På 1800-tallet ble arbeid mer og mer fremhevet som kilden til menneskets rikdom. Hos Hegel fremheves arbeidets rolle i forandringen av historien og personligheten. Dette synspunktet videreføres av Marx som en utopi om arbeidet som menneskets selvrealisering. Ved å erkjenne naturlovene kan mennesket, ifølge Marx, beherske naturen gjennom planmessig arbeid. Dette er riktignok bare mulig hvis de rådende eiendomsforholdene under kapitalismen endres, slik at det marxismen forstår som utbytting og merarbeid forsvinner.
Den tyske filosofen Jürgen Habermas har kritisert Marx for ikke å skille tilstrekkelig mellom arbeid eller formålsrasjonell handling og symbolsk interaksjon eller utveksling.
Sosiologen Max Weber hevdet i motsetning til Marx at det var arbeidsmoralen i den protestantiske etikken som lå til grunn for kapitalismens utvikling, og nedtonet således en rent økonomisk forklaringsmåte.