raps – Store norske leksikon (original) (raw)

Brassica napus

Brassica napus, raps. Foto fra: Holmgårde, Hobro, Jylland, Danmark

Global produksjon av raps, 1961-2021

tidspunkt
1961 3595525
1962 3720900
1963 3397054
1964 3866462
1965 5233826
1966 4661755
1967 5267487
1968 5369859
1969 4943686
1970 6702077
1971 8299704
1972 7012842
1973 7295624
1974 7351802
1975 8788214
1976 7611177
1977 7903446
1978 10567575
1979 10639042
1980 10756588
1981 12465066
1982 15241159
1983 14163590
1984 16710757
1985 19241032
1986 19818410
1987 22648027
1988 21860940
1989 22659694
1990 24428259
1991 27781630
1992 26734973.6
1993 26097332.5
1994 29765811.85
1995 33837926.79
1996 30356660.3
1997 34720760.43
1998 34845013.9
1999 42407872.4
2000 40203373.49
2001 35975313.39
2002 35313587.96
2003 35874687.01
2004 46441490.57
2005 49889678.64
2006 48661372.99
2007 50573120.26
2008 56873222.99
2009 62208711.33
2010 59861338.81
2011 62768651.46
2012 62650614
2013 73170185.92
2014 74508613.47
2015 70278169.17
2016 68242263.64
2017 76574580.8
2018 75564548.35
2019 71827675.56
2020 72327700.27
2021 71333434.68

Kilde:FAOSTAT

Raps. Arbeid på en rapsåker i Kina.

Raps er en plante i korsblomstfamilien med tykke, blåduggede, glatte blad og glatt stengel og gule blomster. Raps er nær beslektet med kålrot og er en gammel kulturplante. Den ble dyrket i India allerede 4000 år før vår tidsregning.

Faktaboks

Etymologi

av tysk, opprinnelig fra latin

Også kjent som

Brassica napus ssp. oleifera

Vitenskapelig navn

Brassica napus subsp. oleifera

Beskrevet av

(Moench) DC.

Årlig global produksjon

71,3 millioner tonn (2021)

Årlig norsk produksjon

8 000 tonn (2021)

Bruk

Både høst- og vårformer dyrkes som oljevekster. I Norge dyrkes både vårraps og høstraps. Tidligere var vårraps dominerende, men de senere år har dyrkningen av høstsådd raps blitt viktigere. Hoveddyrkingsområdet for raps er på Østlandet. I resten av Europa er høstsådd raps nesten helt enerådende. Raps er et utmerket vekst i et vekstskifte med korn.

Raps er Europas viktigste oljevekst (se rapsolje), og er verdens tredje viktigste vegetabilske olje etter soya og palmeolje. Frøene inneholder opp mot 50 prosent fett som brukes til matolje og biodrivstoff. Oljekakene er proteinrike og brukes til kraftfôr.

Utvikling

Raps oppsto trolig som en allopolyploid ved en krysning av rybs og kål, med påfølgende fordobling av genomet. I rapsforedlingen fremstilles den ofte syntetisk fra disse to artene.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Plantae planteriket
Rekke Magnoliophyta dekkfrøete planter, blomsterplanter, dekkfrøingar
Klasse Eudicots tofrøbladete planter
Orden Brassicales krossblomordenen, korsblomstordenen
Familie Brassicaceae krossblomfamilien, korsblomstfamilien
Slekt Brassica kålslekta
Art Brassica napus vanleg raps, vanlig raps, kålrot, raps/fôrkål/kålrot
Underart Brassica napus subsp. oleifera raps

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Brassica napus subsp. oleifera

Tidligere vitenskapelig navn

Brassica napobrassica L., Brassica napus napobrassica (L.) Rchb., Brassica napus biennis Rchb.

Artsdatabanken-ID

101115

GBIF-ID

8065093

Kommentarer