rosiner – Store norske leksikon (original) (raw)

Rosiner er kjøttfulle, saftfattige, soltørkede eller kunstig tørkede druer med eller uten steiner.

Faktaboks

Uttale

rosˈiner

Etymologi

over middelnedertysk fra gammelfransk, av latin racemus, ‘(drue)klase’

Druene kan enten plukkes og tørkes, eller man lar dem tørke med stilkene på. En metode går ut på å skjære stilkene bare halvveis over, slik at drueklasene blir hengende på vinstokken. For enkelte kvaliteters vedkommende blir druene dyppet i kokende vann eller vasket med varm askelut, ofte tilsatt olivenolje, før tørkingen. Rosiner kan ha svart, fiolett, gul eller rød farge, og kvaliteten avhenger av søthet, tørrhet og størrelse.

Rosiner inneholder mye energi (1240 kJ eller 300 kcal/100 g) i form av cirka 70 gram fruktsukker per 100 gram, noe B-vitaminer og sporstoffer.

Rosiner produseres hovedsakelig i Sør-Europa, Midtøsten og California.