rotteslekten – Store norske leksikon (original) (raw)

Brunrotte

Albino brunrotte som kjæledyr (den er også vanlig brukt som forsøksdyr)

Svartrotte

Svartrotte R. rattus i en zoologisk hage

Rotteslekten er en slekt gnagere i musefamilien. Den inneholder 65 arter, de fleste er utbredt i den sørlige delen av Asia. I Norge har vi to arter, brunrotte og svartrotte. Flere av artene har hatt stor betydning for menneskeheten, både som pest og som særdeles nyttige dyr i medisinsk forskning.

Faktaboks

Etymologi

middelnedertysk

Vitenskapelig navn

Rattus

Beskrevet av

Fischer, 1803

Beskrivelse

Alle artene ligner den velkjente brunrotta, med spiss snute, store og nakne ører, lang og svært sparsommelig behåret hale og knudrete kinntenner. Brunrotta er den største arten i slekten, med vekt inntil 540 g. Den har kroppslengde inntil 29 cm og halelengde 25 cm, det er geografisk variasjon i størrelsen. De fleste andre arter veier mellom 100 og 250 g, riktignok er vekten ukjent for mange arter. Den minste arten er kanskje Rattus niobe, med kroppslengde lik halelengde på 14 cm og vekt inntil 56 g.

Pelsfargen går mest i grått og brunt, med en gråkvit buk. Svartrotta er kanskje det tydeligste unntaket, siden den kan bli svært mørk. Den varierer imidlertid svært mye i farge, fra svart (særlig i tettbebyggelse) og gråbrun (særlig i naturen) til rødlig. Værhårene er lange.

Levevis

Rotteslektens naturlige habitater er i ulike typer skoger (også regnskog), grassletter og våtmarker. Flere arter dro fordel av at mennesket begynte å dyrke korn, og flyttet inn i dyrka mark, bebyggelse og kornlagre. Rotter flest er svært tilpasningsdyktige. De er dessuten altetende, selv om planteføde er viktigst for en stor del av artene. Kullstørrelsen er vanligvis mellom to og åtte unger, og de kan få flere kull i året.

Utbredelse og status

Alle arter unntatt brunrotta har sin naturlige utbredelse i det sørlige Asia og Australia. Det store flertall lever i øyriket mellom fastlandet i Asia og Australia. Brunrotta derimot har en nordligere utbredelse i mer tempererte strøk, som i Kina, det østlige Sibir og Japan.

De fleste artene er klassifisert som livskraftige (LC). Seks arter er klassifisert som sterkt truet (EN), mens åtte er sårbare (VU). Tre arter er klassifisert som nær truet (NT), mens det mangler kunnskap for flere arter.

Betydning

Kun noen få arter i slekten har økonomisk eller helsemessig betydning for mennesket. Til gjengjeld er disse få artene, deriblant brunrotte og svartrotte, blant våre verste skadedyr. De eter eller ødelegger matvarer, skader eller ødelegger hus, treverk og emballasje. Rotter eller deres parasitter kan også overføre til dels meget alvorlige sykdommer. Man regner med at disse rottene har bidratt til å spre flere titalls sykdommer, for eksempel svartedauden (pest). Denne ble trolig delvis spredt til mennesket av svartrottas lopper (se også rotteloppe).

Flere arter er blitt spredt rundt omkring i verden av mennesket, særlig på skip. Dermed har de havnet på mange øyer der de ikke hører hjemme, og hvor de har hatt svært negativ betydning for opprinnelig vegetasjon og dyreliv. Dette har ødelagt hele økosystemer og redusert det biologiske mangfoldet. Dette gjelder særlig brunrotta og svartrotta.

En kvit fargevariant av brunrotta har hatt enorm betydning som forsøksdyr innen medisinsk, farmasøytisk og biologisk forskning. Slik har den også hatt en enorm, positiv betydning for mennesket.

Symbolikk

Over store deler av verden blir rotter assosiert med sykdom, men i enkelte religioner i Asia blir den sett på som en guddom eller som symbol på lykke og velstand. Hos hinduer og i kinesisk kultur blir rotter sett på som symboler på intelligens og klokskap. Hos kineserne er rotten det første av dyrene i de tolv jordiske grenene av Dyrekretsen.