rovmidder – Store norske leksikon (original) (raw)

Rovmidder er en middfamilie i ordenen Parasitiformes. De er små, nærmest mikroskopiske dyr med tydelig hode, oval til pæreformet, lysebrun kropp med fire par lange ben (larvene har tre par). De kan bevege seg meget raskt og har spesielt utviklede munndeler for å fange og suge ut byttedyrene. De lever på bladene av en rekke planter, særlig løvtrær og busker hvor de overvintrer som voksne under løs bark, i barksprekker og lignende. Rovmiddene er vanlig utbredt, særlig i Sør-Norge.

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Phytoseiidae

Beskrevet av

Berlese, 1916

Nytteverdi

Flere arter har meget stor betydning som nyttedyr i frukthager, på blant annet bærvekster hvor de suger ut skadedyr som frukttremidd, bladmidder og gallmidder. Den viktigste arten er Typhlodromus pyri (0,2–0,4 millimeter lang).

Rovmiddene inngår som et viktig ledd i integrert bekjempelse. Antall rovmidder varierer med næringstilgangen. Er antallet byttedyr stort og temperaturen høy, tar en generasjon bare tre uker, og de klarer å holde skadedyrene nede. Er det lite eller ingen byttedyr kan et mindre antall rovmidder overleve på soppmycel og pollen.

Også arter fra andre rovmiddfamilier på planter forekommer, men er mindre effektive som nyttedyr. I veksthus brukes rovmidder for bekjempelse av midder på blant annet agurk og tomat (se middrovmidd). Ellers forekommer en rekke mer indifferente arter tilhørende forskjellige rovmiddfamilier som lever på mose og lav, under bark, i jord og annet.

Systematikk

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Phytoseiidae

Artsdatabanken-ID

139781

GBIF-ID

3511

Kommentarer