selleri – Store norske leksikon (original) (raw)

Sellerirot

utbredelse av selleri

Naturlig utbredelse av selleri (Apium graveolens). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).

Selleri er en toårig urt i skjermplantefamilien. Det skilles mellom viltvoksende selleri og hageselleri. Hageselleri finnes i mange kulturformer. Hovedformene er sellerirot og stangselleri.

Faktaboks

Uttale

sellerˈi

Vitenskapelig navn

Apium graveolens

Beskrevet av

Carl von Linné

Global rødlistestatus

LC – Livskraftig

Viltvoksende selleri

Den viltvoksende planten blir inntil én meter høy og har sterk lukt, mørkegrønne, grove, finnete blad og små, hvite blomster i skjerm. Selleri er en næringskrevende art som vokser vilt langs Europas kyster. I Norge vokser den ikke opprinnelig vilt, men kan finnes forvillet på steder med mildere klima, hovedsakelig langs kysten.

Hageselleri

Hageselleri er en alminnelig grønnsakplante som dyrkes i hovedformene sellerirot og stangselleri. Den finnes i mange kulturformer.

Den er en toårig urt, opptil 80 centimeter høy. Robust vekst, stengler og bladstilker med kraftige furer. Bladene er dobbeltfinnete, småbladene lansettformede og tannete. Blomstene er små, grønnhvite og danner en dobbeltskjerm sammensatt av småskjermer. Fruktene er eggformede med en lengde på om lag 1,5 millimeter.

Sellerirot

Rotselleri, sellerirot eller knollselleri (latinsk navn: Apium graveolens var. rapaceum) har en stor, knollformet, knudret og grønn til lysebrun rot med sprøtt, hvitt fruktkjøtt.

Den brukes særlig i supper og som base for grønnsakskraft, men kan også stekes, kokes eller rives rå til salat.

Selv om arten er toårig, dyrkes sellerirot som ettårig art i Norge. Den krever en lang sesong for å oppnå en brukbar størrelse på roten og må derfor forkultiveres fra senvinteren innendørs. Det er derfor viktig å unngå for lave temperaturer når den settes ut, ettersom den da kan oppleve det som om den har gjennomgått en vinter og en vår, og dermed gå i stokk. Sellerirot er derfor vanskelig å dyrke utendørs i nordlige deler av landet.

Norsk sellerirot produseres fra Østfold til Vestland. Den er i sesong fra august, og siden den er holdbar på kjølelager kan det være norskprodusert sellerirot i butikk frem til mars. Før starten og mot slutten av den norske sesongen kan det være sellerirot fra land lenger sør i Europa på det norske markedet.

Per 100 gram spiselig vare inneholder sellerirot cirka:

0,3 gram fett
0,8 gram karbohydrater
6 gram kostfiber
1,4 gram protein
0,1 gram salt
409 mg kalium
24 kilokalorier tilført energi

Stangselleri

Stangselleri, bladselleri eller stilkselleri (latinsk navn: Apium graveolens var. dulce) har store, tykke, kjøttfulle bladslirer og bladstilker med lite utviklede karstrenger. Tidligere ble bladstilkene kunstig bleket ved at de ble dekket med jord mens de vokste. Noen sorter er delvis selvblekende, da kalt blekselleri, men grønnstilkede sorter blir nå foretrukket.

Den brukes mest rå i salater eller som tilbehør, men kan også kokes, smørdampes eller stekes. Den har også tidvis vært populær som et mellommåltid i dietter for vektreduksjon, siden den kan spises rå og har lav kaloritetthet.

Stangselleri krever i likhet med sellerirot både forkultivering og en lang vekstsesong for en god produksjon. Men, ettersom bladstilker vokser fortere enn en knoll, dyrkes stangselleri helt opp til nordlige deler av Trøndelag. Den norske sesongen er fra juli til november. Siden den ikke kan lagres spesielt lenge importeres den fra Spania resten av året.

Per 100 gram spiselig vare inneholder stangselleri cirka:

0,1 gram fett
1,3 gram karbohydrater
3 gram kostfiber
1,1 gram protein
0,1 gram salt
36 mikrogram folat
431 milligram kalium
13 milligram vitamin C
16 kilokalorier tilført energi

Historie

Selleri er en eldgammel kultur- og medisinplante.

Planten kommer opprinnelig fra Asia, men har vært dyrket i middelhavsområdet i mer enn 3000 år. I antikkens Hellas ble urten ansett som hellig. Romerne verdsatte selleri først og fremst i matlagingen, men planten var også knyttet til overtro og ble forbundet med døden. Romerne spredte sellerien nordover i Europa, og på 1700-tallet var den vanlig å dyrke over store deler av kontinentet.

Innen folkemedisinen er det hovedsakelig frøene som har blitt benyttet. Eddik kokt på roten ble drukket mot steinsmerter, saften mot kolikksmerter, og et plaster laget av saften ble lagt på for ryggverk. Uttrekk eller olje fra frøene skal blant annet virke vanndrivende, mageregulerende, og stimulere melkeproduksjonen ved amming.

Systematikk

Nivå	Vitenskapelig navn	Norsk navn
Rike	Plantae	planteriket
Rekke	Magnoliophyta	dekkfrøete planter, blomsterplanter, dekkfrøingar
Klasse	Eudicots	tofrøbladete planter
Orden	Apiales	skjermplanteordenen
Familie	Apiaceae	skjermplantefamilien
Slekt	Apium	hagesellerislekta, sellerislekta
Art	Apium graveolens	hageselleri, selleri