sherry – Store norske leksikon (original) (raw)
Sherry er en engelsk betegnelse på en type spansk sterkvin som blir fremstilt i omegnen av Jerez de la Frontera i Andalucía. Den vanligste vindruen til sherryproduksjon er palomino, og området har et kalkrikt jordsmonn.
Faktaboks
Uttale
sjˈerri
engelsk sherry, fra spansk (vino de) Jerez ‘(vin fra) Jerez’
Også kjent som
jerez (spansk), xérès (fransk)
I tillegg til drue og jordsmonn skyldes den særpregede smaken i flere av hovedtypene en spesiell stamme av vingjærsopp. Denne stammen, Beticus, danner et belegg på vinen når den tilsettes brandy til om lag 16 volumprosent og lagres på fat som er om lag 80 prosent fulle. Gjærbelegget, som på spansk heter flor («blomst»), hindrer oksidasjon. Det danner også aldehyder og sannsynligvis andre aromastoffer.
Lagring og utvikling skjer i det karakteristiske solerasystemet, en trinnvis modning av sherry. Hovedtypene som produseres etter denne metoden, er:
- Manzanilla: meget tørr og overveiende konsumert i Spania, meget lys
- Fino: ganske tørr, også meget lys
- Amontillado: vekslende sødme, mørkere og eldre
- Oloroso: oftest ganske tørr, mørkere og fyldigere. Denne typen sprites opp til rundt 18 volumprosent og utvikler ikke synlig flor, men lagres i soleraer.
Cream sherry er en Oloroso som er kraftig søtet med spesialviner. Den er etterspurt i Storbritannia og de nordiske land.
En stor del av produksjonen eksporteres, særlig til Storbritannia.