sildreslekta – Store norske leksikon (original) (raw)
Sildre. Rødsildre kan danne store matter på kalkgrunn i fjellet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Sildre er en planteslekt i sildrefamilien. De er urter og dvergbusker med regelmessige blomster og kapsel med to horn (todelt griffel). Sildrene har små frø som spres med vinden. Globalt inneholder sildreslekta cirka 440 arter. Den består mest av fjellplanter i arktiske og nordlige, tempererte strøk og i Sør-Amerika. Evolusjonen i slekta er sterkt preget av allopolyploid artsdannelse; at arter oppstår som krysninger med påfølgende kromosomtallfordobling. Registrerte kromosomtall i slekta er 2_n_=10-198.
Faktaboks
Saxifraga kommer av de latinske ordene for ‘berg’ og ‘sprenge’.
Også kjent som
bergsildre
Saxifraga
Beskrevet av
I Norge vokser det 22 arter, hvorav 13 fjellplanter. Flere arter dyrkes også som hage- og stueplanter, blant annet mosesildre. Tre arter er endemiske for Norge/den skandinaviske halvøy; oslosildra i Sør-Norge/Sør-Sverige, oppdalssildra i Midt-Norge og svalbardsildra på Svalbard.
Systematikk
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Plantae | planteriket |
| Rekke | Magnoliophyta | dekkfrøete planter, blomsterplanter, dekkfrøingar |
| Klasse | Eudicots | tofrøbladete planter |
| Orden | Saxifragales | sildreordenen |
| Familie | Saxifragaceae | sildrefamilien |
| Slekt | Saxifraga | sildreslekta |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Les mer i Store norske leksikon
Faktaboks
Saxifraga
Artsdatabanken-ID
GBIF-ID