skavgras – Store norske leksikon (original) (raw)

Skavgress i Kjaglia, Bærum

Skavgras-stenglene står ofte tett sammen. Kjaglia, Bærum

Skavgras er en flerårig planteart i snellefamilien. Denne snellearten har mørkegrønne, stive stengler uten sidegreiner og står grønn gjennom vinteren. Skavgras finnes over om lag hele Norge og har, på grunn av den rue overflata, vært vanlig i bruk for eksempel som pussemiddel til kjeler og til skuring av tregulv.

Faktaboks

Etymologi

fra latin hiemalis - som hører vinteren til, fordi stenglene er grønne om vinteren.

Også kjent som

skjefte, skavgress

Vitenskapelig navn

Equisetum hyemale

Beskrevet av

Carl von Linné

Rødlistestatus i Norge

LC – Livskraftig

Global rødlistestatus

LC – Livskraftig

Utseende

Skavgras nærbilde av ledd

Den hvite hinna ved leggene er bladslirene som sitter igjen etter at de ørsmå tannbladene har falt av. Nedalshytta, Tydal.

Skavgras har mørkegrønne, stive og harde stengler uten sidegreiner. Stenglene har tydelige, hvite bånd under tannkransene. Stenglene er flerårige og er dermed grønne også om vinteren. Stenglene er vanligvis 5 til 6 millimeter i diameter og hule. Sporesamlingene sitter i akslignende strobili i toppen av stenglene.

Utbredelse

Equisetum hyemale

Skavgras har en strobilus som er en samling av sporehoper i toppen av stengelen. Kielstrup Sø, Jylland, Danmark

Skavgras finnes om lag over hele landet, men er mindre vanlig i indre deler av Finnmark og på vestlige deler av Vestlandet. Arten finnes oftest på kalkholdig grunn. Voksesteder er myr, skog og kilder.

Bruk

Denne arten har hatt omfattende bruk over hele landet der den har vært vanlig. Skavgras ble brukt til å polere kjeler, skure trekjørler og gulv samt til pussing av ulike gjenstander av tre, metall og horn. Det var særlig på setrene at skavgras ble brukt, men den ble også samlet og omsatt eller brukt som byttemiddel. Denne bruken skyldes slipeevnen til kiselsyra som finnes i stengelen.

Siden denne arten hadde så stor nytteverdi, har den fått navn der den har vært kjent. I tillegg til skavgras er navnet skjefte sidestilt i floraer. De fleste folkelige navnene er variasjoner over dette, slik som skjeftegras, skjekte, skaugras, skavrøyr og skavstuke. Både skavgras og skjefte er avledninger fra det å skave. Eksempler på ganske mange andre navn er tvogegras, trågostølk – av trøg eller trau, raspegras og kaslegras som skal ha sammenheng med ordet kjetil for kjele.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Plantae planteriket
Rekke Pteridophyta karsporeplanter
Klasse Sphenopsida sneller
Orden Equisetales snelleordenen
Familie Equisetaceae snellefamilien
Slekt Equisetum snelleslekta
Art Equisetum hyemale skjefte, skavgress, skavgras

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Equisetum hyemale

Tidligere vitenskapelig navn

Hippochaete hiemalis (L.) Bruhin, Hippochaete hyemalis (L.) Bruhin, Equisetum hiemale (L.) Bruhin

Artsdatabanken-ID

103958

GBIF-ID

2687927

Kommentarer