sneller – Store norske leksikon (original) (raw)

Equisetum fluviatile

Equisetum fluviatile, elvesnelle. Foto fra: Vigsø, Thy, Danmark

Equisetum palustre

Equisetum palustre, myrsnelle. Foto fra: Lille Skovsgårds hage, Mariager Fjord, Danmark

Equisetum variegatum

Equisetum variegatum, fjellsnelle. Foto fra: Hall Hangvar, Gotland, Sverige

Sneller. Fra venstre: åkersnelle, elvesnelle og skogsnelle. Vårstengler med sporehus til venstre og sterile sommerstengler til høyre på hver artstegning.

Sneller en underklasse av karsporeplanter. Snellene er lette å kjenne igjen; de har opprette, hule stengler som er inndelt i ledd. Bladene er sterkt reduserte og utgjør små skjell eller tenner i kranser rundt stengelen. De fleste snelleartene har greiner i kranser ved bladene, men noen arter mangler greiner. Det er om lag 20 arter i verden og i Norge regnes det med åtte arter i slekta.

Faktaboks

Også kjent som

_Equisetatae, Sphenopsida

Vitenskapelig navn

Equisetidae

Slektskapshistorisk er snellene ganske isolert fra de andre karsporeplantene. Sneller regnes nå som én av fire underklasser i klassen bregner og slektninger (Polypodiopsida). Alle snellene hører til samme slekt, Equisetum.

Beskrivelse

Plantene har krypende jordstengel og opprette, leddete stengler. Ved leddene sitter en krans skjellaktige blad som ser ut som tenner, og som nederst er vokst sammen til en slire. Det er gjennom denne sliren greinene vokser fram hos de artene som har greiner.

Sporehusene danner et aks i toppen av stengelen, kalt strobili. Sporene hos snellene er alle like, altså har de homospori. I tilknytning til sporene finnes to bånd (elatérer) som ved hjelp av hygroskopiske bevegelser bidrar til å frigjøre sporene fra sporehusene og slik hjelper til i spredningen av sporene. Noen arter produserer egne vårstengler som er uten klorofyll og dermed gule eller gulbrune og som har strobilus i toppen. Hos noen arter visner vårstenglene etter at sporene er spredt, men hos andre utvikles skuddene til grønne sommerstengler med klorofyll.

Generasjonsveksling

Som andre planter har snellene generasjonsveksling og hos denne gruppa er gametofyttene som spirer fra sporene ørsmå grønne forkim: hannlige med anteridier og hunnlige med arkegonier. Når eggcellen i arkegoniet er befruktet, vokser den og danner sporofyttene som er de egentlige snellene.

Utbredelse

Equisetum sylvaticum

Equisetum sylvaticum, skogsnelle. Foto fra: Oulu, Finland

De fleste snellene vokser på fuktige steder.

Sneller vokser spredt over større deler av jorda, men det er få arter på den sørlige halvkule og ingen i Australia. I Sør-Amerika vokser én art, Equisetum giganteum, som blir ti til tolv meter høy.

Norske arter

I Norge er det åtte arter og i tillegg dannes det ganske ofte hybrider mellom noen av artene.

Art	Utseende	Utbredelse
dvergsnelle	Flerårig, grønn stengel, 2–25 cm, 1 mm tjukk stengel uten greiner.	Steinete, moserik skog og hei. Nordøstlige fjellstrøk i S-Norge, vanligere i N-Norge.
elvesnelle	Rund, grønn stengel med stor hulrom, med eller uten greier.	I kanten av ferskvann, elver og våt myr. Vanlig i hele landet
engsnelle	Brungul vårstengel, grønn sommerstengel 20–30 cm, greiner ofte noe hengende.	Skog og beiter på moldjord. Vanlig i nesten hele landet, mindre så i sørvest.
fjellsnelle	Flerårig, mørkegrønn stengel, 5–25 cm, 2–3 mm tjukk stengel uten greiner.	Myr, hei, snøleier. Ganske vanlig i fjellet, i nord også i lavlandet.
myrsnelle	Kun sommerstengler, 2–3 mm tjukk stengel med tydelige ribber. Uten greiner eller med ulike lange greiner.	Myr, myrlendt skog, grøfter, våt eng. Ganske vanlig i det meste av landet, men mindre vanlig på Sørlandet.
skavgras, skjefte	Flerårig, mørkegrønn, stiv og ru stengel uten greiner.	Skog, myr, kilder og morener. Ganske vanlig til sjelden i det meste av landet.
skogsnelle	Brungrønn vårstengel som tidlig får grønne greiner. Greinene har sidegreiner.	Skog, beiter, myr og hei. Vanlig i hele landet.
åkersnelle	Brungul vårstengel som visner etter sporespredning. Sommerstengel 5–40 cm, oppstigende, stive greiner.	Eng og åker på leirgrunn, skog, vannkanter og veikanter. Vanlig i hele landet.

Fossile arter

Fossile arter kjennes så langt tilbake som i paleozoikum. Noen av dem var store trær (se calamitter).

Navn

Snellene er arter som folk har lagt merke til, kjent igjen og noen arter har hatt nytteverdi. De vanligste navnene på artene med greiner, som åkersnelle, engsnelle og skogsnelle, har vært kjerringrokk, rokk eller varianter av dette. De fleste folkelig navn har ikke skilt på de ulike artene. Snelle-navnene er trolig først og fremst litterære. Opprinnelsen til navnene rokk og snelle kan knyttes til det eldre spinneredskapet håndtein.

Skavgras eller skjefte som er uten sidegreiner har fått egne navn knytta til bruken som skure- eller poleringsredskap. Skjefte er avleda av å skave.

Elvesnelle skiller seg også navnemessig ut idet det vanlige navnet på denne arten har vært storr/starr eller sammensetninger av dette. Dette har trolig tilknytning til opprinnelig bruk av ordet i betydninger som stiv, strittende urt (gress).

Systematikk

Sneller består av bare én nålevende slekt med om lag 20 arter. Hvordan snellene og de andre karsporeplantene skal ordnes systematisk har vært gjenstand for mange oppfatninger. Tidligere ble ofte snellene regnet for å være søstergruppe til alle de andre karsporeplantene, men basert på nye DNA-baserte metoder mener man nå at sneller er en av fire underklasser innen klassen Polypodiidae (bregner og slektninger).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Elven, Reidar; Bjorå, Charlotte Sletten; Fremstad, Eli; Hegre, Hanne; Solstad, Heidi (2022): Norsk flora, 8. utgåva. Oslo: Samlaget.
Høeg, Ove Arbo (1974). Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925–1973 Oslo: Universitetsforlaget. (Tilgjengelig digitalt på Nasjonalbiblioteket)
PPG I. (2016). A community‐derived classification for extant lycophytes and ferns. Journal of systematics and evolution, 54 (6), 563–603.