smør – Store norske leksikon (original) (raw)

I Norge er det mest vanlig med saltet og syrnet smør.

Smør er et produkt av melkefett, vann og salt som brukes til baking og annen matlaging, til steking og som pålegg.

Smør fremstilles ved at fløte blir separert ut fra melk. Fløten blir først pasteurisert og deretter syrnet ved hjelp av renkulturer av melkesyrebakterier. Deretter blir fløten kjernet i kjerner av rustfritt stål til smør. Smøret skylles med vann, saltes og eltes til det får riktig konsistens.

Smør fremstilles både saltet og usaltet og både syrnet og usyrnet. I Norge er det mest vanlig med saltet og syrnet smør. Enkelte foretrekker kraftig saltet og syrnet smør, såkalt setertype, som nå produseres av meieriene. I 2018 produserte norske meierier omkring 12000 tonn smør.

Historikk

Smør var kjent også hos oldtidens folkeslag. I nordlige områder, som Skandinavia, med liten tilgang på plantefett, fikk produksjonen av smør tidlig stor betydning.

Smør var et alminnelig næringsmiddel både i Norge og på Island i middelalderen. Det er nevnt både i den eldre Gulatingslova og i den nyere Landsloven. Både kuleie, jordleie og landskyld ble utredet i form av smør. Det ble derfor et viktig betalingsmiddel ved varebytte og betaling av skatt.

Normalmålet for smør var en laup, som var en kurv til å transportere smøret i. Den var på 3 bismerpund à 24 merker, altså 72 merker, og til en sølvmark svarte 9 trepunds lauper smør.

Næringsinnhold

Saltet smør består av om lag 81,5 prosent melkefett, 16 prosent vann, 1,5 prosent salt, 0,5 prosent proteiner, 0,4 prosent melkesukker og melkesyre. Smør inneholder svært mye mettet fett (omkring 50 g per 100 g), rundt 25 g enumettet fett per 100 g, og nesten ikke noe flerumettet fett. Smør gir 3033 kJ per 100 g.

Forbruk av smør i Norge

Kilde: Norske Meierier

1Fra og med 1989 tall for registrert salg hos Norske Meierier

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer