solsystemet – Store norske leksikon (original) (raw)
Solsystemet oppdelt i to forskjellige målestokker. Mars, som har ytterste bane i øverste figur, har den innerste i figuren under. Innbyrdes forhold for planetbanene er tilnærmet riktig, mens planetenes størrelse er fortegnet. Dvergplaneten Pluto og dens bane (stiplet) er tegnet inn.
Plott av asteroidebeltet
Solsystemet består av Solen og alle legemer og stoff som holdes fast av Solens gravitasjonskraft. Solsystemet består nærmere bestemt av én stjerne – Solen, de åtte store planetene med måner, de fem dvergplanetene og et stort antall asteroider, kometer og meteoroider og interplanetarisk støv og gass.
Alle planetene beveger seg i nesten samme plan, kalt ekliptikken, og i direkte retning, altså mot urviseren. De fleste månene beveger seg også i direkte retning og i planetenes ekvatorplan. Objektene i solsystemet beveger seg i elliptiske baner med Solen i det ene brennpunktet.
Opprinnelse
Da solsystemet var i ferd med å dannes, var Solen omgitt av en skive av støv kalt en protoplanetarisk skive. Denne skiven klumpet seg med tiden sammen til å danne planetene og de andre småhimmellegemene som utgjør solsystemet i dag.
Forklaringer på solsystemets opprinnelse og utvikling er et av de vanskeligste feltene i kosmogonien. Observerte fortetninger i enorme skyer av gass og støv tolkes som stjerner under dannelse. Vår sol har trolig oppstått i sentrum av en slik fortetning. Materiale som ble til overs i en kuleformet sky rund Solen har gjennom interne kollisjoner ført til utflating av skyen til en såkalt protoplanetarisk skive og konsentrasjoner av støv og gass til protoplaneter.
Det faktum at planetene beveger seg i nesten samme plan og i nær sirkulære baner, er en sterk indikasjon på at de har oppstått slik. Denne teorien styrkes ytterligere av at det med moderne teleskoper er observert skiver av støv og gass rundt flere stjerner i Melkeveien. Dette viser at dannelsen av planetsystemer rundt stjerner er en normal utvikling og ikke et sjeldent fenomen, slik mange trodde tidligere. Trolig finnes det flere millioner solsystemer på forskjellige utviklingstrinn bare innenfor Melkeveien.
Oppbygning
Solsystemets oppbygning og størrelse, samt plasseringen til romsonden Voyager 1, oppgitt i astronomiske enheter.
Solsystemets planeter
Solen utgjør sentrum av solsystemet. Nærmest Solen ligger de fire steinplanetene i rekkefølgen Merkur, Venus, Jorden og Mars. Videre kommer Asteroidebeltet hvor flertallet av solsystemets asteroider befinner seg, samt dvergplaneten Ceres. Utenfor asteroidebeltet ligger gassplanetene i rekkefølgen Jupiter, Saturn, Uranus og Neptun. Like utenfor Neptun befinner de fire resterende dvergplanetene seg, samt andre transneptunske objekter. Ytterst i solsystemet finner vi Kuiperbeltet som inneholder objekter av is og støv, slik som kometer.
Hele solsystemet er innehyllet i den uhyre tynne ekspanderende gasskyen kalt heliosfæren.
Man tror at det kan finnes enda flere objekter lenger unna Solen, i et område kalt Oorts sky, men dette er ikke blitt bekreftet gjennom observasjoner.
Størrelse
Solsystemet har ikke en tydelig definert størrelse, men kan defineres på forskjellige måter.
En astronomisk enhet (AU) er lengdeenheten som gjerne brukes når man snakker om ting i størrelsesorden med solsystemet. 1 AU er den gjennomsnittlige avstanden mellom Sola og Jorden, og tilsvarer 149 597 892 km.
- Dersom man tar utgangspunkt i Solens heliosfære, en boble skapt av solvinden som Solen kaster ut, strekker denne seg til en avstand på 80–100 AU.
- Dersom man tar utgangspunkt i Solens gravitasjonsfelt, som strekker seg mye lenger ut enn dette, finner man Oorts sky ved grensen av Solens gravitasjonsfelt. Oorts sky befinner seg i en avstand på 30 000–100 000 AU.
De to Voyager-sondene har passert heliosfæren og sies å ha bevegd seg inn i det interstellare rom – rommet mellom stjernene. Det vil ta tusenvis av år før de passerer Oorts sky.
Lokalisering og bevegelse
Kunstnerisk fremstilling av Melkeveien som viser navnene på de forskjellige spiralarmene. Solen (merket Sun i bildet) befinner seg i Orionarmen (merket Orion Spur).
Solsystemet ligger nær Melkeveiens plan, plassert cirka 9000 parsec (30 000 lysår) fra galaksens sentrum i Orionarmen. Solsystemet tar del i Melkeveiens rotasjon og beveger seg mot stjernebildet Svanen med en hastighet på rundt 250 kilometer i sekundet. Solsystemet bruker 250 millioner år på ett baneomløp rundt galaksesenteret, kalt et galaktisk år.