sommerdag – Store norske leksikon (original) (raw)
På primstavene, en kalender som var i bruk for flere hundre år siden, finner vi oftest et tre med løv for å markere sommerdagen.
Sommerdag, 14. april, ble regnet som første dag i det nordlige sommerhalvåret, en av merkedagene som er førkristen og folkelig. Andre navn på sommerdagen var sommernatt_,_ sommermål og sommermålsdag.
På primstavene, en kalender som var i bruk for flere hundre år siden, finner vi oftest et tre med løv for å markere denne dagen.
14. april var også tidligere flyttedag om våren (det var også en flyttedag om høsten, 14. oktober). Utenom disse dagene var det som regel ikke lov for tjenestefolk på landet å flytte eller skaffe seg nytt arbeid. Det var også vanlig å avtale frist for flytting til og fra boliger på disse dagene, enten ved eierskifte eller utleieforhold. 14. april er fremdeles vanlig fravikelsesdag ved odelsløsning for gårdsbruk.
Folkelige tradisjoner og overtro
På Vestlandet og i Valdres var det helt opp mot nyere tid arbeidsforbud denne dagen. I andre bygdelag var sommerdagen halvhelg. På Østlandet spiste man sommergrøt. I ytre Hordaland var sommerdagen første sådag, og i store deler av Sør-Norge var dagen flyttedag for tjenere.
Som været var på sommerdag, skulle det etter tradisjonen bli i tre uker (Beitstad) eller sju uker (Verdal). Som været var sommerdagen, ble avlingen om høsten (Gudbrandsdal); klar sommerdag betydde godt år (Seljord). Over hele landet var frost og snø varsel om dårlig og kald vår, mens varm sommerdag spådde god sommer.