primstav – Store norske leksikon (original) (raw)

Sommersiden av primstav i Norsk Folkemuseum datert 1533

Vintersiden av den samme primstaven

Primstav. Øverst: Sommerside av primstav fra Vegusdal i Aust-Agder, der et tre med blader symboliserer den første sommerdagen, 14. april. Olsok er merket med en stor øks, «Olavsbilen», som er kjennetegnet for Olav den hellige. Den lille øksen ved siden av viser «overføringsdagen», da liket hans ble flyttet til høyalteret i Klementskirken. Kniven ved Barsok representerer apostelen Bartolomeus, som ifølge legendene ble flådd levende og halshugd. – Nederst: Vintersiden innledes med en vott som tegn for den første vinterdagen, 14. oktober. 1. juledag har et drikkehorn som symbol, fordi øldrikking var en tradisjon fra de hedenske juleblot, med faste forskrifter i Gulatingsloven.

Primstav er en gammeldags kalender som oftest er laget av tre. Hver dag markeres med et innskåret hakk eller en strek, og hver sjuende dag har en ekstra markering. Helligdager og merkedager merkes med spesielle symboler. Primstaven har ikke navn på dager, så den kan brukes på nytt hvert år.

Primstavens viktigste funksjon er å holde orden på tidsregningen innenfor året, når man vet når året begynner, og om det er skuddår. Primstaven snus til sommersiden 14. april og vintersiden 14. oktober. I dag brukes primstav mest til pynt.

Primstaver var basert på den julianske kalender. Med innføringen av den gregorianske kalender på 1700-tallet ble faste høytider og merkedager forskjøvet, slik at de kom 11–14 dager tidligere enn før. Mange av disse var svært viktige markører både for arbeidsliv, sosial praksis, feiringer og for riter. Denne oppdelingen var avgjørende for at rett arbeid ble utført til rett tid. Dermed kom den nye kalenderen i utakt med den godt innarbeidede oppdelingen av arbeidsåret, og primstaven ble vanskelig å bruke.

I noen tilfeller ble likevel primstaver brukt langt ut på 1800-tallet, og da helst for å minne om start eller avslutning på visse arbeidsoppgaver innen landbruk og fiske. «Knut med ljåen» (10. juli) varslet for eksempel om at det var tid for å starte slåtten, og avlingen skulle være i hus til mikkelsmesse (29. september).

Det ble også knyttet mange truer og skikker til merkedagene, ikke minst gjaldt det værspådommer. I Sør-Norge ble det sagt at så mange dager det lå snø på marken før mikkelsmesse, så mange dager skulle det ligge snø på marken etter gauksmesse (1. mai).

Form

Rund primstav (vintersiden) datert 1501 i Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

Sommersiden av den samme primstaven.

De fleste primstavene har form som en linjal eller et sverd. Et fåtall er runde, noen er ovale, noen er tavleformede, mens andre består av tynne skiver festet sammen som en bok.

Nesten alle primstaver har en sommer- og en vinterside som begynner henholdsvis 14. april og 14. oktober. Daghakk og symboler er skåret inn i treverket.

Symboler

Nesten alle merkedager på primstavene viser til en helgenfest; i de fleste tilfeller er det vedkommende helgens dødsdag. Ofte er symbolet på staven helgenens attributt. Typiske eksempler er Olavs øks, Hallvards kvernstein, Laurentius’ rist og Peters nøkkel. Ulike varianter av kors er mye brukt. Et tre er det vanligste symbolet for jomfru Marias festdager, og er også et vanlig symbol på andre merkedager. En primstav har omtrent 55 symboler for merkedager.

I nyere tid kunne symbolene gis en alternativ tolkning knyttet til arbeidslivet. For eksempel kunne Andreas’ fiskekrok varsle at et visst fiske skulle starte, og kniven ved Barsok at bukkene skulle kastreres. De vanligste symbolene ved 8. og 10. juli er ljå og rive. Da var tiden inne for slåtten. Redskaper som forteller om onnetider er likevel ikke så vanlige på norske primstaver som på de svenske runestavene.

Merkedagene

Primstavmerkene nedenfor baserer seg på en detaljert gjennomgang av 319 primstaver. De nevnes etter hvor hyppig de forekommer.

Opprinnelse

Primstaven har sitt opphav i den julianske kirkekalenderen og den norske kristenretten. De helgenfestene som var høyest rangert i Nidarosprovinsens liturgi, er gjengangere på primstavene i likhet med helligdagene som nevnes i de norske landskapslovene. De viktigste norske helgenene (Olav, Hallvard og Sunniva) er med, men det er ellers få spor av lokal helgenkult. I likhet med kirkekalenderen var primstaven opprinnelig et hjelpemiddel til å holde orden på messedagene; benevnelsen messedagsstav forekommer da også.

Benevnelsen primstav kommer etter alt å dømme av det latinske uttrykket primatio lunæ, det vil si månens nytenning. Prím var en eldre norsk benevnelse for nymåne. Det kan indikere at også norske trekalendere har blitt brukt til å bestemme tidspunktet for påsken og andre bevegelige helligdager. Kirkekalendere på pergament hadde en kolonne for løpenumrene (kalt gyllentallene) i den 19-årige månesyklusen (se Metons syklus). Astronomene hadde allerede før vår tidsregning funnet ut at månefasene falt på samme dato med 19 års mellomrom.

Den eldste bevarte norske primstaven er datert 1457, men det er den eneste fra det århundret. Noen få har årstall fra 1500-tallet, mens antall staver med årstall stiger utover 1600-tallet for så å avta etter 1700.

En gruppe svært smale staver fra Midt-Norge kan ha sine røtter langt tilbake i tid. De har dagstreker på tvers av flaten som avbrytes av stiliserte figurer ved merkedagene. Denne typen har blitt avløst av den brede billedstaven som ga bedre plass til symbolene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

• Alver, Brynjulf (1970): Dag og merke: folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon Oslo, Ny utgave: Bergen 1981
• Dybdahl, Audun (2011): Primstaven i lys av helgenkulten: opphav, form, funksjon og symbolikk. Tapir Akademisk Forlag
• Dybdahl, Audun (2007): St. Mary Symbols on Norwegian Calendar Boards. I Arv Nordic yearbook of folklore volume 63
• Dybdahl, Audun (2010): En samisk skivekalender i Vitenskapsmuseet. Spor nummer 2
• Dybdahl, Audun (2011): A Group of Calendar Sticks from Trøndelag, Northern Norway and Greenland. I Arv

Kommentarer (4)