stridsøkskultur – Store norske leksikon (original) (raw)

Stridsøkskultur, arkeologisk kultur fra yngre steinalder (neolittisk tid), omkring 2800–2400 fvt. Kulturen representerer en gren av de snorkeramiske kulturene som har en vid utbredelse over Nord-, Mellom- og Øst-Europa. Steinøkser med en elegant form har gitt kulturen dens navn. De fleste øksene skriver seg fra graver eller er registrert som løsfunn.

Faktaboks

Etymologi

dansk enkeltgravskultur

Et fellestrekk er gravskikken der det er vanlig at den døde blir begravd i sidestilling med opptrukne ben. I Danmark, der det er særlig mange gravfunn, er det vanlig med en haug over graven. Ofte forekommer også sekundærbegravelser i eldre dysser og ganggraver. I siste fase av stridsøkskulturen forekommer hellekister, det vil si store gravkister bygd av stein.

Selv om bare få boplasser er funnet, er det klart at stridsøkskulturen har hatt en agrar tilpasning og det har vært dyrket korn og holdt husdyr. I deler av Norge representerer stridsøkskulturen den eldste bondekulturen.