supinum – grammatikk – Store norske leksikon (original) (raw)
Supinum er i nordisk grammatikk den bøyingsforma av eit verb som står etter hjelpeverbet ha, som i har øydelagt og hadde øydelagt.
Faktaboks
Uttale
supˈinum
av latin supinum ‘tilbakebøygd’
I norsk er supinum alltid lik inkjekjønnsforma av perfektum partisipp:
- Supinum: Han har/hadde øydelagt sykkelen.
- Perfektum partisipp
- Felleskjønn: Sykkelen er øydelagd.
- Inkjekjønn: Huset er øydelagt.
- Fleirtal: Syklane er øydelagde.
Mens supinum er ein del av verbalet, fungerer perfektum partisipp som predikativ (i ei setning) eller attributt (i ein nomenfrase):
subjekt | verbal | objekt |
---|---|---|
Han | har øydelagt | sykkelen |
subjekt | verbal | predikativ |
---|---|---|
Sykkelen | er | øydelagd |
attributt | overledd |
---|---|
ein øydelagd | sykkel |
Supinum av eit transitivt verb har aktiv tyding, mens perfektum partisipp har passiv tyding:
- Supinum, aktiv tyding
- Ho har skote eit rådyr.
- Perfektum partisipp, passiv tyding
- Rådyret er skote.
- Rådyret blei skote.
- Eit skote rådyr.
Svensk
I svensk riksspråk er supinum og inkjekjønn av perfektum partisipp forskjellige ved sterke verb, til dømes skjutit mot skjutet:
- SUPINUM
- Hon har skjutit ett rådjur. 'Ho har skote eit rådyr'
- PERFEKTUM PARTISIPP
- Rådjuret är skjutet. 'Rådyret er skote'
- Rådjuret blev skjutet. 'Rådyret blei skote'
- Ett skjutet rådjur. 'Eit skote rådyr'
Latin
Termen supinum kjem frå latinsk grammatikk, men bruken av termen i nordisk og latinsk grammatikk er ikkje den same. Latin skil mellom to supinumformer, 1. supinum og 2. supinum:
- 1. supinum endar på -um og viser formålet med ei rørsle, til dømes scriptum 'for å skrive'.
- 2. supinum endar på -u og står til eit adjektiv som tyder slikt som 'lett', 'vanskeleg', 'nyttig' og 'behageleg', til dømes facilis scriptu 'lett å skrive'
Her er døme på bruken:
- 1. supinum
- Ire frumentatum
- 'gå (ire) for å hente korn (frumentatum)'
- 2. supinum
- Res facilis dictu, difficilis factu
- 'ein ting (res) [som er] lett (facilis) å seie (dictu), [men] vanskeleg (difficilis) å gjere (factu)'
Samanhengen mellom nordisk og latinsk bruk av termen supinum er at i latin blir perfektum partisipp og supinum danna frå same stamme, som blir kalt supinumstamma.
Nordsamisk
I nokre vestlege dialektar av nordsamisk finst ei supinumform med same funksjon som 1. supinum på latin, det vil seie for å uttrykkje formålet med ei rørsle. Frå infinitiven juhkat 'drikke' kan ein danne supinum jugažit 'for å drikke':
- Boađe sisa gáfe jugažit
- 'Kom (boađe) inn (sisa) for å drikke (jugažit) kaffi (gáfe)'
I andre dialektar brukar ein her ein vanleg infinitiv:
- Boađe sisa gáfe juhkat
- 'Kom (boađe) inn (sisa) [for] å drikke (juhkat) kaffi (gáfe)'