taro – Store norske leksikon (original) (raw)
taro, Colocasia esculenta
taro, roten av Colocasia esculenta, også kalt dasheen
Global produksjon av taro, 1961-2021
| tidspunkt | |
|---|---|
| 1961 | 4482224 |
| 1962 | 5058597 |
| 1963 | 5353420 |
| 1964 | 5140563 |
| 1965 | 5181512 |
| 1966 | 5228651 |
| 1967 | 5553745 |
| 1968 | 5464388 |
| 1969 | 5920296 |
| 1970 | 5802537 |
| 1971 | 5228442 |
| 1972 | 5531558 |
| 1973 | 5542344 |
| 1974 | 5393944 |
| 1975 | 4973500 |
| 1976 | 4645217 |
| 1977 | 4404048 |
| 1978 | 3987740 |
| 1979 | 4086776 |
| 1980 | 4070262 |
| 1981 | 4055927 |
| 1982 | 4088847 |
| 1983 | 4194290 |
| 1984 | 4393726 |
| 1985 | 4358620 |
| 1986 | 4773648 |
| 1987 | 4726802 |
| 1988 | 5072278 |
| 1989 | 5208953 |
| 1990 | 5026116 |
| 1991 | 5541316.06 |
| 1992 | 5556022.76 |
| 1993 | 6777156.43 |
| 1994 | 6758343.19 |
| 1995 | 7067266.33 |
| 1996 | 7365698.47 |
| 1997 | 8095755.8 |
| 1998 | 10211834.88 |
| 1999 | 10640192.76 |
| 2000 | 10561921.35 |
| 2001 | 10745249.67 |
| 2002 | 11254133.54 |
| 2003 | 11534245 |
| 2004 | 11723134.8 |
| 2005 | 12260206.74 |
| 2006 | 12668274.76 |
| 2007 | 12397955.78 |
| 2008 | 12932061.72 |
| 2009 | 10411224.08 |
| 2010 | 10291809.6 |
| 2011 | 10435313.64 |
| 2012 | 10752144.58 |
| 2013 | 10859370.11 |
| 2014 | 11730823.05 |
| 2015 | 11548662.92 |
| 2016 | 11605574.35 |
| 2017 | 12072286.99 |
| 2018 | 12246274.07 |
| 2019 | 12123017.33 |
| 2020 | 12660036.45 |
| 2021 | 12396248.5 |
Kilde:FAOSTAT
Naturlig utbredelse av taro (Colocasia esculenta). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
Taro er en flerårig, opptil to meter høy, tropisk urt i slekten Colocasia i myrkonglefamilien med store, ovalt hjerteformede blad.
Faktaboks
Også kjent som
eddo dasheen
Colocasia esculenta
Beskrevet av
(L.) Schott
Årlig global produksjon
12,4 millioner tonn (2021)
Beskrivelse
Den har stor, stivelsesrik stengelknoll som er giftig på grunn av krystaller av kalsiumoksalat, men giften blir ødelagt ved koking. Knollen er kort og tykk, opptil 4 kg tung, og tett besatt med bladarr. Den har brunt skall med mørkere ringer og er oftest hvit innvendig, men gule eller rosa varianter forekommer.
Utbredelse
Arten stammer fra tropisk Asia, og er blitt en vanlig matplante i tropene.
Bruk og produksjon
Taro er den viktigste matplanten i myrkonglefamilien målt i produsert mengde. Taro spises som poteter og anvendes også til fremstilling av mel. Av noen varianter høstes spiselige blader som i Karibien brukes i matretten callalloo. I Polynesia brukes taro til å lage poi, en viktig del av det daglige kostholdet.
Største produsenter av taro, 2022
| Land | 1000 tonn |
|---|---|
| Nigeria | 8 200 |
| Kina | 1 947 |
| Kamerun | 1 892 |
| Ghana | 1 701 |
| Etiopia | 1 691 |
| Papua Ny-Guinea | 277 |
| Madagaskar | 229 |
| Rwanda | 203 |
| Egypt | 158 |
| Japan | 139 |
Kilde: FAO
Les mer i Store norske leksikon
Faktaboks
Colocasia esculenta
Encyclopedia of Life-ID
GBIF-ID