tenkning – Store norske leksikon (original) (raw)
Tenkning er å bearbeide mentalt sanseopplevelser, ting man husker, forestillinger, følelser, verbale symboler, med mer. Bearbeidingen kan resultere i at man trekker en slutning, forstår, gjenkjenner, løser et problem. Tenkning er et eget forskningsfelt innen kognitiv psykologi.
Tenkning kan både være bevisst (som når man forsøker å løse et problem ut fra tilgjengelig informasjon) og ubevisst og automatisk (som når man bearbeider informasjon uten å kunne redegjøre for hvordan man kom til konklusjonen). Førstnevnte bearbeiding er gjerne logisk og tid- og ressurskrevende, mens sistnevnte er rask og automatisk. Psykolog og nobelprisvinner Daniel Kahneman omtaler disse to formene for tenkning som System 1 og System 2.
Tenkning er et fenomen som kjennetegner mennesker, og knyttes både til biologiske forutsetninger (hjernen og nervesystemet) og sosiale forutsetninger (språk, kultur). Skader i hjernen kan gi spesifikke eller mer generelle konsekvenser for tenkning.
Former for tenkning
Siden tenkning både angår det vi oppfatter i verden rundt oss, minner og ferdigheter vi har fra tidligere, samt bearbeiding av alt dette, vil tenkning ses i en rekke varianter. Noen eksempler på grunnleggende prosesser i tenkning er:
- Objekt- og ansiktsgjenkjenning. Kjenne igjen objekter, ansikter; kunne identifisere slike («dette er en stol»; «Jeg kjenner deg igjen fra TV»).
- _Fokusert oppmerksomhe_t. Kunne oppfatte noe, fokusere på en som snakker i gruppe der flere snakker samtidig
- Hukommelse. Kunne huske noe, både personlige minner og generell språklig/kulturbetinget kunnskap
- Begreper. Kunne skille ting og opplevelser som noe som tilhører et begrep («dette er en sykkel») og se forskjeller («dette er en terrengsykkel, ikke en landeveissykkel»)
- Språk. Kunne oppfatte tale, forstå hva som sies
Mer avanserte former for tenkning er:
- Beslutninger og bedømminger. Gitt informasjon om noe, så trekker vi slutninger («det er en sammenheng mellom leddsmerter og været») og gjør bedømminger («det er sannsynlig at…»). Beslutninger og bedømminger kan gjøres bevisst og kalkulert, eller – mer typisk – raskt og uten å tenke så nøye. Sistnevnte er mye studert av Kahneman, som har vist at slik tenkning gjerne karakteriseres av systematiske feil eller bias
- Resonnering og problemløsning. Mer avanserte former for tenkning ses i logiske slutninger, valg og vurderinger, løsning av problemer, med mer. Tenkning muliggjør at man kan simulere en tenkt mulighet ("lurer på om jeg skal bli tannlege") og vurdere for og mot en slik karriere, noe som kan hjelpe i et komplisert valg. På samme måte kan vi tenke bakover og vurdere ulike varianter av hva som kunne skjedd om man hadde gjort et annet valg (kontrafaktisk tenkning)
Kognitiv psykologi har studert alle disse (og flere) former for tenkning. Ellers er sosial kognisjon et stort felt innen sosialpsykologi. Kognitiv psykologi tilbyr i dag omfattende og forskningsbasert kunnskap om tenkning, av stor betydning både for fagfeltet men også for psykologien mer generelt og for tilgrensende fagområder.