terrassedynamikk – Store norske leksikon (original) (raw)
Terrassedynamikk er trinnvise forandringer i musikkens lydstyrke. Begrepet har sitt opphav i barokken der terrassedynamikk blant annet oppstod som et resultat av veksling mellom solist og hele orkesteret (concerto grosso). Terrassedynamikk var også et særegent trekk ved cembaloen, som på grunn av sin konstruksjon bare kunne produsere to ulike styrkegrader.