ureaharpikser – Store norske leksikon (original) (raw)
Ureaharpikser er en viktig gruppe herdbare, syntetiske forbindelser som brukes til produksjon av lim, plast og lakk. Kjemisk sett er de polymerer, og de tilhører aminoharpiksene.
Faktaboks
Også kjent som
urea-formaldehydharpikser
forkortes UF
Fremstilling
Ureaharpikser fremstilles av urea og formaldehyd ved en kondensasjonsreaksjon. Den første delen av reaksjonen utføres i svakt basisk miljø, mens den videre reaksjonen, og herdingen til et fast, uløselig og ikke smeltbart produkt, skjer i surt miljø.
Lakkharpiksene fremstilles i nærvær av en alkohol, for eksempel butanol. Dette gir en foretret ureaharpiks som er mindre sprø og hygroskopisk, og som har bedre løselighet i organiske løsemidler.
Anvendelse
Ureaharpikser er råstoff for produksjon av urealim og ureaplast, og de brukes som bindemiddel i industrilakk (brennlakker og syreherdende lakker) i blanding med alkyd- og epoksyharpikser (se for eksempel emaljelakker). Noe ureaharpiks går til krympe- og krøllfribehandling av tekstiler. Spesielle ioniserbare typer brukes som tilsetning til papirmassen ved fremstilling av våtsterkt papir.