valør – billedkunst – Store norske leksikon (original) (raw)
Måneoppgang sett fra den Brühlske terrasse i Dresden av Johan Christian Dahl fra 1825. Olje på papp, oppklebet på lerret. 20 × 21 cm
Månenatt ved Middelhavet av Edvard Munch fra 1891. Olje på lerret, 46 × 55 cm
En valør angir bredden av sjatteringer mellom lys og skygge. Betegnelsen valør blir brukt både om graderinger av kromatiske (kulørte) farger og om sjatteringer av sort eller hvitt. Valører i grått kaller man grisaille.
Faktaboks
Valørmaleri
Valørmaleri er et maleri i oljeteknikk, alternativt vannfarger, der den samme fargen er variert i forskjellige lysstyrker.
I et valørmaleri kan maleren utnytte valørene i én eller flere farger, men vanligvis er bruken av forskjellige farger i samme maleri begrenset. Valørmaleriet, også kalt tonemaleri eller ton-i-ton maleri, tenderer mot det monokrome, i motsetning til det koloristiske maleriet, som opererer med et bredt spekter av forskjellige farger.
På et praktisk nivå graderes en oljefarge blant annet ved å blande inn lysere farger. For lavering og akvarell er vannmengden avgjørende.
Modellering og stemning
Fargemessig (tonal) modellering er en teknikk der maleren benytter fargens valører mellom lys og mørke til å etablere illusjon av tredimensjonal form og dybde.
Valører kan dessuten løfte frem en stemning av følelsesmessig art.
Blåmaleri er en betegnelse for malerier der valører i blått dominerer.
Historikk
- Jan van Goyen (1596–1656) baserte sine landskapsbilder på komplekse valører i grått og brunt.
- Johan Christian Dahl (1788–1857) benyttet valører i flere malerier som har et landskap i måneskinn som motiv.
- Harriet Backer (1845–1932) lot fargenes valører bli definert av dagslys.
- Edvard Munchs (1863–1944) bruk av blått bygger opp en stemning.
- Vilhelm Hammershøi (1864–1916) ønsket at valørene skulle fremme en spesiell psykologisk atmosfære.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Lange, Marit (1995). Harriet Backer. Oslo: Gyldendal
- Østby, Leif (1934). Fra naturalisme til nyromantikk. En studie i norsk malerkunst i tiden fra ca. 1888-1895. Oslo: Gyldendal