varmeelement – Store norske leksikon (original) (raw)
Varmeelement er den aktive delen av et elektrisk oppvarmingssystem der elektrisk energi omdannes til varmeenergi. Det elektriske oppvarmingssystemet kan være en motstandsovn eller elektrodekjele.
Faktaboks
Også kjent som
heteelement
I en motstandsovn brukes materiale med høy elektrisk resistans. Varmeelementer laget av metall kan være tråder som kan være rette eller viklet. Metallet er oftest en legering, for eksempel nikrom eller kanthal. Disse brukes i ulike oppvarmingsapparater som brødrister, hårtørrer, strykejern, kokeplate, og i ulike typer varmeovner som panelovn og elektrisk industriovn. Metalliske varmeelementer brukes også i varmekabler for tak- og gulvvarmeanlegg (se oppvarming av hus). Ved siden metaller kan et varmeelement bestå av halvledere som molybdendisilisid og silisiumkarbid. Karakteristisk for disse er at de tåler svært høye temperaturer.
I en elektrodekjele består varmeelementet av elektroder som er plassert i en kjele med vann. Vannets elektriske motstand medfører varmeutvikling når elektrisk strøm ledes gjennom vannet.