vindkraft – Store norske leksikon (original) (raw)
Vindkraft er vindenergi omgjort til nyttige former for energi som mekanisk energi eller elektrisk energi.
Vindkraft som mekanisk energi er en av de eldste energiformene som mennesket har tatt i bruk og ble blant annet brukt til fremdrift av skip. Vindenergien ble da fanget inn ved hjelp av seil og omgjort til skyvekraft. Senere ble vindenergien tatt i bruk som rotasjonsenergi i vindmøller, for blant annet drift av møller og sagbruk.
I dag brukes begrepet vindkraft mest om elektrisk energi som produseres i et vindkraftverk. Her blir vindenergien først omdannet til rotasjonsenergi som deretter i en generator omdannes til elektrisitet. For spesielle formål blir rotasjonsenergien brukt direkte til for eksempel drift av pumper eller i en vannbrems for produksjon av varmeenergi.
Energiproduksjon
Det ble produsert 15,4 TWh vindkraft i Norge i 2021, som tilsvarte 9,9 prosent av den samlede kraftproduksjonen. Ved starten av året var det utbygd produksjonskapasitet på om lag 4650 MW. Det er planlagt betydelig utbygging av vindkraft for å dekke energibehovet i årene fremover, og fra november 2022 kom også den første havvindparken i produksjon, nemlig Hywind Tampen.
Fosen Vind, som er Europas hittil største landbaserte vindkraftanlegg, kom i ordinær drift fra mars 2021. Prosjektet består av totalt 277 vindturbiner, med en samlet effektinstallasjon på 1057 MW og en årlig beregnet produksjonskapasitet på 3,4 TWh, som tilsvarer forbruket til cirka 170 000 norske husstander.
Selv om vindkraft er en utslippsfri og fornybar energiform, så er den blitt omstridt i Norge. Den båndlegger relativt store landområder og kan også være problematisk for reindriftsnæringen. Det siste er Fosen-saken et eksempel på. Norge har derfor i fortsettelsen valgt å satse hovedsakelig på bygging av vindkraftparker til havs.