Christian Lomsdalen | University of Bergen (original) (raw)
Papers by Christian Lomsdalen
The object of this thesis will consider the importance of gender in the "National Popular Resista... more The object of this thesis will consider the importance of gender in the "National Popular Resistance Front" of Honduras (Frente Nacional de Resistencia Popular), and if gender is significant in this movement and in its choice of actions and choice not to arm themselves with firearms. The scope of this thesis is limited to a number of the member organizations and participation in actions and demonstrations to answer these questions. Gaining access to the different groups that was visited for the research was facilitated through help from key informants who gave insight and access into where to go and who to talk to get the information needed. To complete the goal of this thesis both quantitative and qualitative methods to further enhance the amount and quality of the data collected. This is done through participant observation and interviews for the qualitative part of the methods mix and a survey through a paper questionnaire for the qualitative part. By using these methods there is found that there are more women in the demonstrations in Honduras whilst there are more men present at the meetings attended. There were also found that women although to a lesser degree participate in the directly violent actions they participate to an extensive degree in threats, taking the street and other kinds of actions. The main conclusions that is brought forward in this thesis is that women are less likely to support equipping the movement with firearms, but are almost as likely to participate in violent behavior when also adding threats to the equation. There are also more women on the grassroots level than on the leadership level. In sum displaying that the main conclusion is that there is some degree of significance to gender in this movement.
I den norske grunnskolen finnes det en fritaksrett som innebærer en rett til å bli for aktivitete... more I den norske grunnskolen finnes det en fritaksrett som innebærer en rett til å bli for aktiviteter i skolen ut i fra ens religiøse tilhørighet eller oppfatning, filosofiske overbevisning eller livssyn, så fremt elevene fortsatt oppnår de samme kunnskapsinnholdet på annen måte. Det har vært lite forskning på hvordan denne retten til å bli fritatt praktiseres, hva slags fritaksmeldinger som fremsettes, og hva slags temaer eller aktiviteter som anses som problematiske for noen, eller flere, foreldre eller elever. I oppgaven min undersøker jeg hva slags klagesaker eller henvendelser om fritaksretten som fylkesmennene er involvert i kraft av å være klageinstans og rådgivende organ for norske skoler og kommuner. De representerer den norske regjeringen i kommunen og fylker, hvor de fungerer som klageinstans for og avgjør i ankesaker på enkeltvedtak. En del av denne oppgaven er å gi råd til skoler, kommuner og foreldre når de spør råd knyttet til skolepraksis. Jeg har samlet inn alle henvendelser og klagesaker angående retten til fritak som kom inn mellom 2005 og 2018, og jeg analyserer dem ved hjelp av kvantitativ og kvalitativ innholdsanalyse. Jeg analyserer videre disse dokumentene gjennom sekulariseringsteori og gjennom majoritets- og minoritetsperspektiver. Gjennom analysen prøver jeg å vise hva slags fritakssaker som er for problematiske å håndtere for skolene og hvilke trender vi kan se fra dette materialet. En del av denne analysen innebærer å se på om det er noen mønstre som kan oppdages i hva slags saker som er anlagt, fra hvem og hvor i Norge. I oppgaven min opplever jeg at det er forskjellige områder i skolehverdagen som er problematisk i lys av religion, filosofisk overbevisning eller livssyn ut fra hvilken gruppe foreldrene eller elevene tilhører. Jeg finner også at retten til å bli fritatt skaper problemstillinger som det er utfordrende å finne løsninger på og som krever mye refleksjon for å løse på gode måter. Jeg finner også at det er religionsfaget og aktiviteter som anerkjennes som religiøse som skaper mest utfordringer, men samtidig finner jeg at fritaksretten også brukes på områder som man vanligvis ikke oppfatter som å ha noe å gjøre med religion
Prismet, 1970
Jenta som flykter fra seg selv, gutten som er hemmelig forelsket i bestekompisen, hun med spisefo... more Jenta som flykter fra seg selv, gutten som er hemmelig forelsket i bestekompisen, hun med spiseforstyrrelser, hun i hijab som ikke passer inn, han som røyker for mye marihuana, søsknene som har opplevd omsorgssvikt, hun flinke, og alle de andre. ChrIstIan LOmsdaLen, Lektor i samfunnsfag og religionsfag ved Metis videregående skole, konfirmasjonsleder.
Prismet, Jun 18, 2021
Fritaksretten i grunnskolen gjør at elever kan unngå å delta i opplaeringsaktiviteter i skolen so... more Fritaksretten i grunnskolen gjør at elever kan unngå å delta i opplaeringsaktiviteter i skolen som oppleves som praktisering av eller tilslutning til en annen religion eller et annet livssyn, eller som med bakgrunn i det samme oppleves som problematisk. Fritaksretten utgjør på flere måter et paradoks, og det foreligger veldig lite informasjon om hvordan den praktiseres ute i skolen. I denne artikkelen drøfter jeg klagesaker og henvendelser til statsforvalterembetene opp mot teorien om skolen som et uenighetsfellesskap. Jeg viser hvordan noen saksområder er problematiske for utvalgte grupper i skolen ut fra egen tro eller eget livssyn, eller som for dem oppleves som deltagelse i annen tro og livssyn.
Tidsskrift for Islamforskning =, May 9, 2023
Christian Lomsdalen (f. 1985), ph.d-stipendiat ved Universitetet I Bergen. Han er medlem av forsk... more Christian Lomsdalen (f. 1985), ph.d-stipendiat ved Universitetet I Bergen. Han er medlem av forskergruppen Utdanningsrett og forskergruppen Forskning og undervisning om kontroversielle tema.
Norsk pedagogisk tidsskrift, Mar 2, 2022
Tidsskrift for Uddannelsesvidenskab // Danish Journal of Education Studies
Spiller det noen rolle hvilken paraply man plasserer pedagogikk og pedagogisk forskning inn under... more Spiller det noen rolle hvilken paraply man plasserer pedagogikk og pedagogisk forskning inn under? Kan det tenkes at pedagogikk, skole og samfunn kan tape på en utdanningsvitenskapelig organisering av fakulteter, studietilbud og forskning? Hvordan kan man heve statusen til pedagogikk som autonom akademisk disiplin? Eller er pedagogikk kun et uselvstendig kunnskapsområde som er avhengig av å låne teorier og metoder fra andre vitenskaper for å undersøke fenomener knyttet til utdanning? Hvilken fremtid har pedagogikkvitenskapen? Lektor og stipendiat Christian Lomsdalen snakker med professor dr. Herner Sæverot fra Høgskulen på Vestlandet om dette. Intervjuet er delt inn i fire deler: 1. innledning, 2. utdanningsvitenskap, 3. pedagogikkvitenskap og 4. avslutning.
Norsk pedagogisk tidsskrift
I den norske grunnskolen finnes det en fritaksrett som innebærer en rett til å bli for aktivitete... more I den norske grunnskolen finnes det en fritaksrett som innebærer en rett til å bli for aktiviteter i skolen ut i fra ens religiøse tilhørighet eller oppfatning, filosofiske overbevisning eller livssyn, så fremt elevene fortsatt oppnår de samme kunnskapsinnholdet på annen måte. Det har vært lite forskning på hvordan denne retten til å bli fritatt praktiseres, hva slags fritaksmeldinger som fremsettes, og hva slags temaer eller aktiviteter som anses som problematiske for noen, eller flere, foreldre eller elever. I oppgaven min undersøker jeg hva slags klagesaker eller henvendelser om fritaksretten som fylkesmennene er involvert i kraft av å være klageinstans og rådgivende organ for norske skoler og kommuner. De representerer den norske regjeringen i kommunen og fylker, hvor de fungerer som klageinstans for og avgjør i ankesaker på enkeltvedtak. En del av denne oppgaven er å gi råd til skoler, kommuner og foreldre når de spør råd knyttet til skolepraksis. Jeg har samlet inn alle henvendelser og klagesaker angående retten til fritak som kom inn mellom 2005 og 2018, og jeg analyserer dem ved hjelp av kvantitativ og kvalitativ innholdsanalyse. Jeg analyserer videre disse dokumentene gjennom sekulariseringsteori og gjennom majoritets- og minoritetsperspektiver. Gjennom analysen prøver jeg å vise hva slags fritakssaker som er for problematiske å håndtere for skolene og hvilke trender vi kan se fra dette materialet. En del av denne analysen innebærer å se på om det er noen mønstre som kan oppdages i hva slags saker som er anlagt, fra hvem og hvor i Norge. I oppgaven min opplever jeg at det er forskjellige områder i skolehverdagen som er problematisk i lys av religion, filosofisk overbevisning eller livssyn ut fra hvilken gruppe foreldrene eller elevene tilhører. Jeg finner også at retten til å bli fritatt skaper problemstillinger som det er utfordrende å finne løsninger på og som krever mye refleksjon for å løse på gode måter. Jeg finner også at det er religionsfaget og aktiviteter som anerkjennes som religiøse som skaper mest utfordringer, men samtidig finner jeg at fritaksretten også brukes på områder som man vanligvis ikke oppfatter som å ha noe å gjøre med religion
Tidsskrift for Islamforskning
Spørsmålet om muslimske kvinner og jenters deltakelse i skolens svømmeundervisning og i svømming ... more Spørsmålet om muslimske kvinner og jenters deltakelse i skolens svømmeundervisning og i svømming i offentlige svømmehaller er en debatt som foregår parallelt i flere land og med mange ulike perspektiver og argumenter knyttet til migrasjon, integrering og nasjonale verdier. Debatten handler om det som skjer både i og utenfor skolene. I denne artikkelen vil jeg se på det som skjer i skolene knyttet til kjønnsdelt svømmeundervisning. Jeg presenterer et utvalg caser som er egnet til å belyse de ulike perspektivene som fritaks- og tilpasningsønsker skaper i skolen. Utvalget er gjort blant de sakene om svømmeundervisning og fritak på religiøst grunnlag som har kommet inn til de norske statsforvalterembetene i tidsrommet 2005 til 2018. Disse sakene vil sees i lys av menneskerettslige og pedagogiske perspektiver. Jeg argumenterer for at et rent menneskerettslig perspektiv på disse sakene er vanskelig i en mangfoldig skolehverdag med mange motstridende interesser, rettigheter og verdier, og ...
Scandinavian Journal of Islamic Studies, 2023
Debatten om muslimske kvinner og jenters deltagelse i skolens svømmeundervisning og i svømming i ... more Debatten om muslimske kvinner og jenters deltagelse i skolens svømmeundervisning og i svømming i offentlige svømmehaller er en debatt som foregår parallelt i flere land og i mange ulike debatter med perspektiver og argumenter knyttet til migrasjon, integrering, og nasjonale verdier. Debatten handler om både det som skjer i og utenfor skolene. I denne artikkelen vil jeg se på det som skjer i skolene knyttet til kjønnsdelt svømmeundervisning. Jeg presenterer et utvalg caser som er velegnet til å belyse de ulike perspektivene som slike fritaks- og tilpasningsønsker skaper i skolen. Utvalget er gjort blant de sakene som har kommet inn til de norske statsforvalterembetene om svømmeundervisning og fritak på religiøst grunnlag i tidsrommet 2005 til 2018. Disse sakene vil sees i lys av menneskerettslige og pedagogiske perspektiver. Jeg argumenterer for at et rent menneskerettslig perspektiv på disse sakene er vanskelig i en mangfoldig skolehverdag med mange motstridende interesser, rettigheter og verdier, og behovet for mer forskning om tematikken i de skandinaviske landene.
SKAM er pa alles lepper, og har vel vaert det i lopet av det siste aret. Det er derfor uunngaelig... more SKAM er pa alles lepper, og har vel vaert det i lopet av det siste aret. Det er derfor uunngaelig at det vil vurderes a trekke serien inn i undervisningen. Hvis vi skal se bort ifra andre fag hvor serien ogsa kan brukes, som naturfag, samfunnsfag, musikk, norsk og sa videre, sa er det tydelig at serien kan brukes til a ta opp temaer for a dekke kompetansemal i bade Religion & etikk og i KRLE. Jeg skal derfor se pa hvilke temaer som serien tar opp som kan brukes i undervisningen i disse to fagene, og jeg skal se litt pa hvorfor dette kan gjores. Nokkelord: SKAM, religionsdidaktikk, skole, RE, KRLE
Prismet
Fritaksretten i grunnskolen gjør at elever kan unngå å delta i opplæringsaktiviteter i skolen som... more Fritaksretten i grunnskolen gjør at elever kan unngå å delta i opplæringsaktiviteter i skolen som oppleves som praktisering av eller tilslutning til en annen religion eller et annet livssyn, eller som med bakgrunn i det samme oppleves som problematisk. Fritaksretten utgjør på flere måter et paradoks, og det foreligger veldig lite informasjon om hvordan den praktiseres ute i skolen. I denne artikkelen drøfter jeg klagesaker og henvendelser til statsforvalterembetene opp mot teorien om skolen som et uenighetsfellesskap. Jeg viser hvordan noen saksområder er problematiske for utvalgte grupper i skolen ut fra egen tro eller eget livssyn, eller som for dem oppleves som deltagelse i annen tro og livssyn. Nøkkelord: KRLE, religionsdidaktikk, fritaksrett, opplæringsloven, praksisfeltet, grunnskolen
Prismet
SKAM er på alles lepper, og har vel vært det i løpet av det siste året. Det er derfor uunngåelig ... more SKAM er på alles lepper, og har vel vært det i løpet av det siste året. Det er derfor uunngåelig at det vil vurderes å trekke serien inn i undervisningen. Hvis vi skal se bort ifra andre fag hvor serien også kan brukes, som naturfag, samfunnsfag, musikk, norsk og så videre, så er det tydelig at serien kan brukes til å ta opp temaer for å dekke kompetansemål i både Religion & etikk og i KRLE. Jeg skal derfor se på hvilke temaer som serien tar opp som kan brukes i undervisningen i disse to fagene, og jeg skal se litt på hvorfor dette kan gjøres.Nøkkelord: SKAM, religionsdidaktikk, skole, RE, KRLE
I den norske grunnskolen finnes det en fritaksrett som innebærer en rett til å bli for aktivitete... more I den norske grunnskolen finnes det en fritaksrett som innebærer en rett til å bli for aktiviteter i skolen ut i fra ens religiøse tilhørighet eller oppfatning, filosofiske overbevisning eller livssyn, så fremt elevene fortsatt oppnår de samme kunnskapsinnholdet på annen måte. Det har vært lite forskning på hvordan denne retten til å bli fritatt praktiseres, hva slags fritaksmeldinger som fremsettes, og hva slags temaer eller aktiviteter som anses som problematiske for noen, eller flere, foreldre eller elever. I oppgaven min undersøker jeg hva slags klagesaker eller henvendelser om fritaksretten som fylkesmennene er involvert i kraft av å være klageinstans og rådgivende organ for norske skoler og kommuner. De representerer den norske regjeringen i kommunen og fylker, hvor de fungerer som klageinstans for og avgjør i ankesaker på enkeltvedtak. En del av denne oppgaven er å gi råd til skoler, kommuner og foreldre når de spør råd knyttet til skolepraksis. Jeg har samlet inn alle henvendelser og klagesaker angående retten til fritak som kom inn mellom 2005 og 2018, og jeg analyserer dem ved hjelp av kvantitativ og kvalitativ innholdsanalyse. Jeg analyserer videre disse dokumentene gjennom sekulariseringsteori og gjennom majoritets- og minoritetsperspektiver. Gjennom analysen prøver jeg å vise hva slags fritakssaker som er for problematiske å håndtere for skolene og hvilke trender vi kan se fra dette materialet. En del av denne analysen innebærer å se på om det er noen mønstre som kan oppdages i hva slags saker som er anlagt, fra hvem og hvor i Norge. I oppgaven min opplever jeg at det er forskjellige områder i skolehverdagen som er problematisk i lys av religion, filosofisk overbevisning eller livssyn ut fra hvilken gruppe foreldrene eller elevene tilhører. Jeg finner også at retten til å bli fritatt skaper problemstillinger som det er utfordrende å finne løsninger på og som krever mye refleksjon for å løse på gode måter. Jeg finner også at det er religionsfaget og aktiviteter som anerkjennes som religiøse som skaper mest utfordringer, men samtidig finner jeg at fritaksretten også brukes på områder som man vanligvis ikke oppfatter som å ha noe å gjøre med religion.
The object of this thesis will consider the importance of gender in the “National Popular Resista... more The object of this thesis will consider the importance of gender in the “National Popular Resistance Front” of Honduras (Frente Nacional de Resistencia Popular), and if gender is significant in this movement and in its choice of actions and choice not to arm themselves with firearms. The scope of this thesis is limited to a number of the member organizations and participation in actions and demonstrations to answer these questions.
The object of this thesis will consider the importance of gender in the "National Popular Resista... more The object of this thesis will consider the importance of gender in the "National Popular Resistance Front" of Honduras (Frente Nacional de Resistencia Popular), and if gender is significant in this movement and in its choice of actions and choice not to arm themselves with firearms. The scope of this thesis is limited to a number of the member organizations and participation in actions and demonstrations to answer these questions. Gaining access to the different groups that was visited for the research was facilitated through help from key informants who gave insight and access into where to go and who to talk to get the information needed. To complete the goal of this thesis both quantitative and qualitative methods to further enhance the amount and quality of the data collected. This is done through participant observation and interviews for the qualitative part of the methods mix and a survey through a paper questionnaire for the qualitative part. By using these methods there is found that there are more women in the demonstrations in Honduras whilst there are more men present at the meetings attended. There were also found that women although to a lesser degree participate in the directly violent actions they participate to an extensive degree in threats, taking the street and other kinds of actions. The main conclusions that is brought forward in this thesis is that women are less likely to support equipping the movement with firearms, but are almost as likely to participate in violent behavior when also adding threats to the equation. There are also more women on the grassroots level than on the leadership level. In sum displaying that the main conclusion is that there is some degree of significance to gender in this movement.
I den norske grunnskolen finnes det en fritaksrett som innebærer en rett til å bli for aktivitete... more I den norske grunnskolen finnes det en fritaksrett som innebærer en rett til å bli for aktiviteter i skolen ut i fra ens religiøse tilhørighet eller oppfatning, filosofiske overbevisning eller livssyn, så fremt elevene fortsatt oppnår de samme kunnskapsinnholdet på annen måte. Det har vært lite forskning på hvordan denne retten til å bli fritatt praktiseres, hva slags fritaksmeldinger som fremsettes, og hva slags temaer eller aktiviteter som anses som problematiske for noen, eller flere, foreldre eller elever. I oppgaven min undersøker jeg hva slags klagesaker eller henvendelser om fritaksretten som fylkesmennene er involvert i kraft av å være klageinstans og rådgivende organ for norske skoler og kommuner. De representerer den norske regjeringen i kommunen og fylker, hvor de fungerer som klageinstans for og avgjør i ankesaker på enkeltvedtak. En del av denne oppgaven er å gi råd til skoler, kommuner og foreldre når de spør råd knyttet til skolepraksis. Jeg har samlet inn alle henvendelser og klagesaker angående retten til fritak som kom inn mellom 2005 og 2018, og jeg analyserer dem ved hjelp av kvantitativ og kvalitativ innholdsanalyse. Jeg analyserer videre disse dokumentene gjennom sekulariseringsteori og gjennom majoritets- og minoritetsperspektiver. Gjennom analysen prøver jeg å vise hva slags fritakssaker som er for problematiske å håndtere for skolene og hvilke trender vi kan se fra dette materialet. En del av denne analysen innebærer å se på om det er noen mønstre som kan oppdages i hva slags saker som er anlagt, fra hvem og hvor i Norge. I oppgaven min opplever jeg at det er forskjellige områder i skolehverdagen som er problematisk i lys av religion, filosofisk overbevisning eller livssyn ut fra hvilken gruppe foreldrene eller elevene tilhører. Jeg finner også at retten til å bli fritatt skaper problemstillinger som det er utfordrende å finne løsninger på og som krever mye refleksjon for å løse på gode måter. Jeg finner også at det er religionsfaget og aktiviteter som anerkjennes som religiøse som skaper mest utfordringer, men samtidig finner jeg at fritaksretten også brukes på områder som man vanligvis ikke oppfatter som å ha noe å gjøre med religion
Prismet, 1970
Jenta som flykter fra seg selv, gutten som er hemmelig forelsket i bestekompisen, hun med spisefo... more Jenta som flykter fra seg selv, gutten som er hemmelig forelsket i bestekompisen, hun med spiseforstyrrelser, hun i hijab som ikke passer inn, han som røyker for mye marihuana, søsknene som har opplevd omsorgssvikt, hun flinke, og alle de andre. ChrIstIan LOmsdaLen, Lektor i samfunnsfag og religionsfag ved Metis videregående skole, konfirmasjonsleder.
Prismet, Jun 18, 2021
Fritaksretten i grunnskolen gjør at elever kan unngå å delta i opplaeringsaktiviteter i skolen so... more Fritaksretten i grunnskolen gjør at elever kan unngå å delta i opplaeringsaktiviteter i skolen som oppleves som praktisering av eller tilslutning til en annen religion eller et annet livssyn, eller som med bakgrunn i det samme oppleves som problematisk. Fritaksretten utgjør på flere måter et paradoks, og det foreligger veldig lite informasjon om hvordan den praktiseres ute i skolen. I denne artikkelen drøfter jeg klagesaker og henvendelser til statsforvalterembetene opp mot teorien om skolen som et uenighetsfellesskap. Jeg viser hvordan noen saksområder er problematiske for utvalgte grupper i skolen ut fra egen tro eller eget livssyn, eller som for dem oppleves som deltagelse i annen tro og livssyn.
Tidsskrift for Islamforskning =, May 9, 2023
Christian Lomsdalen (f. 1985), ph.d-stipendiat ved Universitetet I Bergen. Han er medlem av forsk... more Christian Lomsdalen (f. 1985), ph.d-stipendiat ved Universitetet I Bergen. Han er medlem av forskergruppen Utdanningsrett og forskergruppen Forskning og undervisning om kontroversielle tema.
Norsk pedagogisk tidsskrift, Mar 2, 2022
Tidsskrift for Uddannelsesvidenskab // Danish Journal of Education Studies
Spiller det noen rolle hvilken paraply man plasserer pedagogikk og pedagogisk forskning inn under... more Spiller det noen rolle hvilken paraply man plasserer pedagogikk og pedagogisk forskning inn under? Kan det tenkes at pedagogikk, skole og samfunn kan tape på en utdanningsvitenskapelig organisering av fakulteter, studietilbud og forskning? Hvordan kan man heve statusen til pedagogikk som autonom akademisk disiplin? Eller er pedagogikk kun et uselvstendig kunnskapsområde som er avhengig av å låne teorier og metoder fra andre vitenskaper for å undersøke fenomener knyttet til utdanning? Hvilken fremtid har pedagogikkvitenskapen? Lektor og stipendiat Christian Lomsdalen snakker med professor dr. Herner Sæverot fra Høgskulen på Vestlandet om dette. Intervjuet er delt inn i fire deler: 1. innledning, 2. utdanningsvitenskap, 3. pedagogikkvitenskap og 4. avslutning.
Norsk pedagogisk tidsskrift
I den norske grunnskolen finnes det en fritaksrett som innebærer en rett til å bli for aktivitete... more I den norske grunnskolen finnes det en fritaksrett som innebærer en rett til å bli for aktiviteter i skolen ut i fra ens religiøse tilhørighet eller oppfatning, filosofiske overbevisning eller livssyn, så fremt elevene fortsatt oppnår de samme kunnskapsinnholdet på annen måte. Det har vært lite forskning på hvordan denne retten til å bli fritatt praktiseres, hva slags fritaksmeldinger som fremsettes, og hva slags temaer eller aktiviteter som anses som problematiske for noen, eller flere, foreldre eller elever. I oppgaven min undersøker jeg hva slags klagesaker eller henvendelser om fritaksretten som fylkesmennene er involvert i kraft av å være klageinstans og rådgivende organ for norske skoler og kommuner. De representerer den norske regjeringen i kommunen og fylker, hvor de fungerer som klageinstans for og avgjør i ankesaker på enkeltvedtak. En del av denne oppgaven er å gi råd til skoler, kommuner og foreldre når de spør råd knyttet til skolepraksis. Jeg har samlet inn alle henvendelser og klagesaker angående retten til fritak som kom inn mellom 2005 og 2018, og jeg analyserer dem ved hjelp av kvantitativ og kvalitativ innholdsanalyse. Jeg analyserer videre disse dokumentene gjennom sekulariseringsteori og gjennom majoritets- og minoritetsperspektiver. Gjennom analysen prøver jeg å vise hva slags fritakssaker som er for problematiske å håndtere for skolene og hvilke trender vi kan se fra dette materialet. En del av denne analysen innebærer å se på om det er noen mønstre som kan oppdages i hva slags saker som er anlagt, fra hvem og hvor i Norge. I oppgaven min opplever jeg at det er forskjellige områder i skolehverdagen som er problematisk i lys av religion, filosofisk overbevisning eller livssyn ut fra hvilken gruppe foreldrene eller elevene tilhører. Jeg finner også at retten til å bli fritatt skaper problemstillinger som det er utfordrende å finne løsninger på og som krever mye refleksjon for å løse på gode måter. Jeg finner også at det er religionsfaget og aktiviteter som anerkjennes som religiøse som skaper mest utfordringer, men samtidig finner jeg at fritaksretten også brukes på områder som man vanligvis ikke oppfatter som å ha noe å gjøre med religion
Tidsskrift for Islamforskning
Spørsmålet om muslimske kvinner og jenters deltakelse i skolens svømmeundervisning og i svømming ... more Spørsmålet om muslimske kvinner og jenters deltakelse i skolens svømmeundervisning og i svømming i offentlige svømmehaller er en debatt som foregår parallelt i flere land og med mange ulike perspektiver og argumenter knyttet til migrasjon, integrering og nasjonale verdier. Debatten handler om det som skjer både i og utenfor skolene. I denne artikkelen vil jeg se på det som skjer i skolene knyttet til kjønnsdelt svømmeundervisning. Jeg presenterer et utvalg caser som er egnet til å belyse de ulike perspektivene som fritaks- og tilpasningsønsker skaper i skolen. Utvalget er gjort blant de sakene om svømmeundervisning og fritak på religiøst grunnlag som har kommet inn til de norske statsforvalterembetene i tidsrommet 2005 til 2018. Disse sakene vil sees i lys av menneskerettslige og pedagogiske perspektiver. Jeg argumenterer for at et rent menneskerettslig perspektiv på disse sakene er vanskelig i en mangfoldig skolehverdag med mange motstridende interesser, rettigheter og verdier, og ...
Scandinavian Journal of Islamic Studies, 2023
Debatten om muslimske kvinner og jenters deltagelse i skolens svømmeundervisning og i svømming i ... more Debatten om muslimske kvinner og jenters deltagelse i skolens svømmeundervisning og i svømming i offentlige svømmehaller er en debatt som foregår parallelt i flere land og i mange ulike debatter med perspektiver og argumenter knyttet til migrasjon, integrering, og nasjonale verdier. Debatten handler om både det som skjer i og utenfor skolene. I denne artikkelen vil jeg se på det som skjer i skolene knyttet til kjønnsdelt svømmeundervisning. Jeg presenterer et utvalg caser som er velegnet til å belyse de ulike perspektivene som slike fritaks- og tilpasningsønsker skaper i skolen. Utvalget er gjort blant de sakene som har kommet inn til de norske statsforvalterembetene om svømmeundervisning og fritak på religiøst grunnlag i tidsrommet 2005 til 2018. Disse sakene vil sees i lys av menneskerettslige og pedagogiske perspektiver. Jeg argumenterer for at et rent menneskerettslig perspektiv på disse sakene er vanskelig i en mangfoldig skolehverdag med mange motstridende interesser, rettigheter og verdier, og behovet for mer forskning om tematikken i de skandinaviske landene.
SKAM er pa alles lepper, og har vel vaert det i lopet av det siste aret. Det er derfor uunngaelig... more SKAM er pa alles lepper, og har vel vaert det i lopet av det siste aret. Det er derfor uunngaelig at det vil vurderes a trekke serien inn i undervisningen. Hvis vi skal se bort ifra andre fag hvor serien ogsa kan brukes, som naturfag, samfunnsfag, musikk, norsk og sa videre, sa er det tydelig at serien kan brukes til a ta opp temaer for a dekke kompetansemal i bade Religion & etikk og i KRLE. Jeg skal derfor se pa hvilke temaer som serien tar opp som kan brukes i undervisningen i disse to fagene, og jeg skal se litt pa hvorfor dette kan gjores. Nokkelord: SKAM, religionsdidaktikk, skole, RE, KRLE
Prismet
Fritaksretten i grunnskolen gjør at elever kan unngå å delta i opplæringsaktiviteter i skolen som... more Fritaksretten i grunnskolen gjør at elever kan unngå å delta i opplæringsaktiviteter i skolen som oppleves som praktisering av eller tilslutning til en annen religion eller et annet livssyn, eller som med bakgrunn i det samme oppleves som problematisk. Fritaksretten utgjør på flere måter et paradoks, og det foreligger veldig lite informasjon om hvordan den praktiseres ute i skolen. I denne artikkelen drøfter jeg klagesaker og henvendelser til statsforvalterembetene opp mot teorien om skolen som et uenighetsfellesskap. Jeg viser hvordan noen saksområder er problematiske for utvalgte grupper i skolen ut fra egen tro eller eget livssyn, eller som for dem oppleves som deltagelse i annen tro og livssyn. Nøkkelord: KRLE, religionsdidaktikk, fritaksrett, opplæringsloven, praksisfeltet, grunnskolen
Prismet
SKAM er på alles lepper, og har vel vært det i løpet av det siste året. Det er derfor uunngåelig ... more SKAM er på alles lepper, og har vel vært det i løpet av det siste året. Det er derfor uunngåelig at det vil vurderes å trekke serien inn i undervisningen. Hvis vi skal se bort ifra andre fag hvor serien også kan brukes, som naturfag, samfunnsfag, musikk, norsk og så videre, så er det tydelig at serien kan brukes til å ta opp temaer for å dekke kompetansemål i både Religion & etikk og i KRLE. Jeg skal derfor se på hvilke temaer som serien tar opp som kan brukes i undervisningen i disse to fagene, og jeg skal se litt på hvorfor dette kan gjøres.Nøkkelord: SKAM, religionsdidaktikk, skole, RE, KRLE
I den norske grunnskolen finnes det en fritaksrett som innebærer en rett til å bli for aktivitete... more I den norske grunnskolen finnes det en fritaksrett som innebærer en rett til å bli for aktiviteter i skolen ut i fra ens religiøse tilhørighet eller oppfatning, filosofiske overbevisning eller livssyn, så fremt elevene fortsatt oppnår de samme kunnskapsinnholdet på annen måte. Det har vært lite forskning på hvordan denne retten til å bli fritatt praktiseres, hva slags fritaksmeldinger som fremsettes, og hva slags temaer eller aktiviteter som anses som problematiske for noen, eller flere, foreldre eller elever. I oppgaven min undersøker jeg hva slags klagesaker eller henvendelser om fritaksretten som fylkesmennene er involvert i kraft av å være klageinstans og rådgivende organ for norske skoler og kommuner. De representerer den norske regjeringen i kommunen og fylker, hvor de fungerer som klageinstans for og avgjør i ankesaker på enkeltvedtak. En del av denne oppgaven er å gi råd til skoler, kommuner og foreldre når de spør råd knyttet til skolepraksis. Jeg har samlet inn alle henvendelser og klagesaker angående retten til fritak som kom inn mellom 2005 og 2018, og jeg analyserer dem ved hjelp av kvantitativ og kvalitativ innholdsanalyse. Jeg analyserer videre disse dokumentene gjennom sekulariseringsteori og gjennom majoritets- og minoritetsperspektiver. Gjennom analysen prøver jeg å vise hva slags fritakssaker som er for problematiske å håndtere for skolene og hvilke trender vi kan se fra dette materialet. En del av denne analysen innebærer å se på om det er noen mønstre som kan oppdages i hva slags saker som er anlagt, fra hvem og hvor i Norge. I oppgaven min opplever jeg at det er forskjellige områder i skolehverdagen som er problematisk i lys av religion, filosofisk overbevisning eller livssyn ut fra hvilken gruppe foreldrene eller elevene tilhører. Jeg finner også at retten til å bli fritatt skaper problemstillinger som det er utfordrende å finne løsninger på og som krever mye refleksjon for å løse på gode måter. Jeg finner også at det er religionsfaget og aktiviteter som anerkjennes som religiøse som skaper mest utfordringer, men samtidig finner jeg at fritaksretten også brukes på områder som man vanligvis ikke oppfatter som å ha noe å gjøre med religion.
The object of this thesis will consider the importance of gender in the “National Popular Resista... more The object of this thesis will consider the importance of gender in the “National Popular Resistance Front” of Honduras (Frente Nacional de Resistencia Popular), and if gender is significant in this movement and in its choice of actions and choice not to arm themselves with firearms. The scope of this thesis is limited to a number of the member organizations and participation in actions and demonstrations to answer these questions.