Brønnøy – kommune i Nordland – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Administrasjonssenter

Brønnøysund

Fylke

Nordland

Innbyggertall

7 826 (2024)

Landareal

999 km²

Høyeste fjell

Breivasstinden (1224 moh.)

Innbyggernavn

brønnøyfjerding, brønnøyværing

Målform

nøytral

Kommunenummer

1813

Kommunevåpen

Brønnøy kommune i Nordland fylke.

Brønnøy. Administrasjonssenteret Brønnøysund. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Brønnøy er en kommune i Nordland fylke. Kommunen ligger på Helgelandskysten, i den sørlige delen av fylket. Brønnøy omfatter området rundt Velfjorden og indre del av Tosenfjorden samt nordre del av Sømnahalvøya og øyene utenfor. De største av disse er Torget og Sauren.

Brønnøy grenser til kommunene Vevelstad i nord, Vefsn i nordøst, Grane i øst og Bindal og Sømna i sør. I tillegg ligger øykommunen Vega i vest.

Natur og geologi

Det er betydelige barskogområder i indre deler av kommunen, særlig i Velfjordområdet, men også innerst i Tosenfjorden. Bortsett fra dette dominerer løvskogen. Av vassdragene i Brønnøy er Lomsdalsvassdraget varig vernet mot utbygging.

Sør for indre del av Velfjorden, øyene og de ytre deler av fastlandet består landskapet av relativt lavt, til dels flatt land. Ellers har Brønnøy et svært fjellendt og vilt terreng, særlig nord og øst for Velfjorden og rundt innerste del av Tosenfjorden. Her er flere fjelltopper på over 1000 meters høyde.

På øya Torget sørvest for Brønnøysund ligger kommunens største severdighet, Torghatten, et hatteformet fjell (258 meter over havet) med hull tvers igjennom.

Berggrunnen i hele kommunen hører til den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese). På kysten ved Brønnøysund opptrer omdannede, opprinnelig sedimentære bergarter som gneis, glimmerskifer og marmor. Innenfor dette går det en rygg av magmatiske bergarter, vesentlig granitt, som er særlig dominerende nord for Velfjorden og i områdene lengst øst i kommunen.

På grensen til Grane ligger kommunens høyeste fjell, Breivasstinden, som rager 1224 meter over havet. I sørøst, mellom indre del av Velfjorden og Lande ved Tosenfjorden er berggrunnen mer sammensatt. Her finnes både sedimentære bergarter og gjennomsatte dyperuptiver. I dette området merkes særlig kalksteinforekomstene ved Hommelstø, som danner grunnlag for kommunens største industribedrift, Brønnøy Kalk AS.

Verneområder

Brønnøy har en rekke vernede områder innenfor kommunegrensene. Hovedsakelig er dette opprettede naturreservat, der Volnmyra er det eldste – opprettet i 1983.

Lomsdal-Visten nasjonalpark dekker flere kommuner, blant annet i Brønnøy. Nasjonalparken ble opprettet i 2009, og går fra fjord til fjell, og viser mangfoldet i Helgelandsnaturen, både hva gjelder fauna, flora og kulturminner.

På øyene utenfor Brønnøy, Sømna og Bindal kommuner finner man Hensteinen, Horsvær og Gimsan fuglefredningsområde. Området, som dekker flere mindre øyer og holmer i tillegg til sjøområde, ble opprettet 2002 for å ivareta vern av sjøfuglenes hekkeområder. Dette fredningsområdet ligger innenfor Horsvær naturreservat.

Klima

Brønnøy kommune har kystklima, men beliggenhet med fjell og nærhet til store skoger gir også variasjoner som ligner på innlandsklima i deler av kommunen. Høyeste temperatur ved målestasjonen på Brønnøysund lufthavn siste ti år ble målt til 32,1 °C (2019). Laveste temperatur i samme periode ble registrert i 2016 med –12,8 °C. Middeltemperaturen siste ti år har ligget rundt 6,8 °C.

Bosetning

Folketallsutvikling - Brønnøy

Kilde:SSB

Den største delen av befolkningen bor på strandflaten i den vestlige del av kommunen, og på de nærmeste øyene utenfor. I de tidligere kommunene Brønnøy/Brønnøysund bor for eksempel 90 prosent av kommunens befolkning (2020), over 70 prosent i kommunesenteret Brønnøysund. Torget, som er største og tettest bosatte øy og er knyttet til fastlandet med broer, har rundt 800 innbyggere. Dette inkludert øyene i sør med veiforbindelse til Torget. Områdene nord og øst for Velfjorden, samt øst for Tosenfjorden er nesten ubebodde.

Med dagens grenser hadde Brønnøys folketall en liten nedgang frem til første del av 1970-årene. Siden har folketallet stort sett hatt vekst. I tiårsperioden 2011–2020 har folketallet økt med cirka 2,5 prosent. Dette er til sammenligning høyere enn veksten i fylket for øvrig, som lå på 0,2 prosent. Økningen i folkemengden i Brønnøy har i vesentlig grad skjedd i og rundt kommunesenteret.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det fire tettsteder i Brønnøy. Tettstedene er til sammen 4,0 km².

* Andelen av innbyggerne i Brønnøy kommune som bor i tettstedet.

¹ Tettstedet Berg omfatter deler av kommunene Sømna og Brønnøy. Den delen av tettstedet Berg som ligger i Brønnøy kommune omfatter 2 prosent av innbyggerne og 3 prosent av arealet i tettstedet.

Næringsliv

Primærnæringene omfatter seks prosent av kommunens arbeidsplasser. Strandflaten danner et godt grunnlag for jordbruk med sine marine avleiringer og sin stedvis kalkholdige berggrunn. Driften er i det alt vesentlige basert på husdyrhold. Det holdes særlig storfe, sau og høns. Sammen med Sømna har Brønnøy størst storfe- og hønsehold i fylket. I de indre delene av kommunen, særlig i Velfjord, er skogbruket viktig. I kommunen ble det i 2020 avvirket 5138 kubikkmeter tømmer.

Fiske drives særlig på øyene. Etter den ilandbrakte fangsten fra båter hjemmehørende i kommunen er Brønnøy viktigste fiskerikommune på Sør-Helgeland. Allikevel ilandføres størstedelen av fangsten utenfor kommunen. Havbruk er en næring i vekst.

Av Brønnøys arbeidsplasser er bare tre prosent industri, tolv prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Viktigste industribransjer er (andeler av industrisysselsettingen 2018): bergverk (48), næringsmiddel- (31), tekstil- (9) og verkstedindustri (7). Kommunens største industribedrift er Brønnøy Kalk AS i Hommelstø.

Brønnøy har middels stor vannkraftproduksjon. De åtte vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 162 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Langfjord (i drift fra 1949), som står for omtrent en fjerdedel av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Tosdalen (2017) og Leiråa (2017). Helgeland Kraft Vannkraft er hovedeier av nesten all vannkraftproduksjonen i kommunen.

Brønnøysund er handels- og servicesenter for kommunene på kysten av Sør-Helgeland, og har en livlig handels- og lokaltrafikk. Cruisetrafikken til byen er økende, og stedet har flere hoteller. I Brønnøysund ligger hovedkontoret for Torghatten ASA som har virksomheter innen sjøfart og kollektivtransport over hele verden.

Brønnøysunds Avis utkommer som papiravis fem ganger ukentlig, samt har nettutgave.

Av de bosatte yrkestakerne i Brønnøy har 17 prosent arbeid utenfor kommunen, syv prosent i de andre Helgelandskommunene, særlig i Sømna og Alstahaug.

Reiseliv og turisme

Brønnøysund har en økende andel av turisme, og er fast anløpssted for Kystruten mellom Bergen og Kirkenes.

Fjellet Torghatten ligger rundt 10 minutters kjøring (12 kilometer) utenfor Brønnøysund. Torghatten er mest kjent for det karakteristiske hullet som går 160 meter tvers gjennom fjellet. Turen opp til hullet i Torghatten tas av mange tilreisende hvert år, og foregår på en sti som til dels også inneholder noen trapper som ble etablert allerede i 1870-årene. Om man ønsker, så er det også mulig å gå opp på toppen av fjellet. Fra toppen kan man i godvær skue sørover mot Trøndelag, eller nordover Helgeland, der man fint kan se «de syv søstre».

Ved foten av Torghatten kan man også se et minnesmerke for flyulykken som rammet 6. mai 1988.

Nord for Brønnøysund, langs fylkesvei 17, finner man Hildurs Urterarium – en urtehage med både krydderplanter, giftplanter, medisinplanter og godluktende urter. Urterariet har også en egen hage for planter som er nevnt i de hellige skrifter – «Bibelhagen». Den delen av urtehagen er utformet som et alter, og den benyttes også til vielser. I Hildurs Urterarium finner man også en akevittbar og en restaurant, som serverer mat med fokus på lokale råvarer.

Samferdsel

Brønnøy har relativt gode kommunikasjoner. Riksvei 17 («Kystriksveien i Nordland») går gjennom de vestlige delene av kommunen. Ved Horn i nord går det ferje til Anddalsvåg i Vevelstad kommune. Fra Horn går også ferje til Igerøya som har broforbindelse med Vega.

Fylkesvei 76 går fra Brønnøysund til Mosheim, der den møter fylkesvei 17 og går videre østover langs sørsiden av Velfjorden forbi Hommelstø til Tosbotn, og derfra videre østover gjennom blant annet Tosentunnelen (5831 meter) til E6 i Svenningdalen.

Brønnøysund har kystruteanløp, samt flyplass som betjenes av både kommersielle ruter og ruter på FOT-nettet.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Brønnøy kommune ble opprettet i 1837 som ledd i innføringen av det lokale selvstyret. Fra kommunen ble Velfjord skilt ut i 1875, Sømna i 1901 og Brønnøysund (ladested styrt som bykommune) i 1923. I 1964 ble Brønnøy slått sammen igjen med Velfjord, Sømna og Brønnøysund, og da med tillegg av Tosen-Lande ved indre del av Tosenfjorden. Denne delen har veiforbindelse med Brønnøy, men ikke med Bindal som området tidligere hørte til. Sine nåværende grenser fikk Brønnøy i 1977 da Sømna ble skilt ut fra Brønnøy som egen kommune.

Brønnøysund har bystatus etter kommunalt egenvedtak i 2000. Her ligger den videregående skolen, og Brønnøysundregistrene.

Brønnøy hører til Nordland politidistrikt, Helgeland tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i Sør-Helgeland regionråd, sammen med Bindal, Sømna, Vega og Vevelstad.

Brønnøy kommune tilsvarer de to soknene Brønnøy og Velfjord/Tosen i Sør-Helgeland prosti (Sør-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Brønnøy til Søndre Helgelands fogderi i Nordlands amt.

Delområder og grunnkretser i Brønnøy

For statistiske formål er Brønnøy kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 35 grunnkretser:

• Velfjord: Tosbotn/Urvold, Vassbygda, Saus, Øverbygda, Hongset, Hommelstø, Langfjord, Oppsjøen, Sæterlandet, Nordfjordene, Børja
• Brønnøy: Trælnes, Reinfjord, Kråknes, Skomo, Sylteren, Skille/Eidet, Horn/Sandvik, Mo/Lund, Mosheim/Tilrem, Lilletorgnes/Stortorgnes, Nordhus vestre, Nordhus østre, Torget
• Brønnøy midtre: Salhus vest, Salhus øst, Tomaslenningen/Buneset, Valhaugen, Sentrum, Farmen/Lenningen, Hestvadet/Strømmen, Flaggstanghaugen, Kirkhaugen/Flatåsen, Stranda, Kvaløy/Hestøy

Historikk og kultur

Kronologi - Brønnøy

1674

Nøstvik kirke ("Velfjord kirke") innvies

1837

Brønnøy kommune etableres

1870

Brønnøy kirke innvies

1878

Torghatten Aktieselskab etableres

1917

Brønnøysund Idrettslag stiftes

1946

Idrettslaget Tjalg stiftes

1980

Løsøreregisteret etableres i Brønnøysund

1987

Tosentunnellen åpnes

1988

Brønnøysundregistrene etableres

Nord for Brønnøysund ligger Tilrem, som i gamle dager var en livlig markedsplass. Her er ruiner av Sankt Knutskirkens grunnmur, opprinnelig en klebersteinskirke oppført cirka år 1100 og utgravd i 1934. Stedet var både i førkristen tid og i middelalderen høvdingsete. I nærheten ligger Skarsåsen, et friluftsområde med krigsminner fra andre verdenskrig.

Kirker

Brønnøy kirke, som ligger i kommunesenteret, ble bygd rundt 1200 i stein og har korsplan. Den brant i 1772 og 1866 og fikk sin nåværende form ved gjenoppbygging i 1870, der store deler av middelalderkirken ble beholdt. Kirken har sitteplass til 450 personer.

Det nyeste kirkebygget i Brønnøy ligger langs fylkesvei 17, sør for Brønnøysund. Dette er Trælnes kapell, som sto ferdig i 1980.

Velfjord kirke (benyttes også Nøstvik kirke) som ligger i Naustvika vest for Hommelstø, er en korskirke i tre fra 1674 og er Nord-Norges eldste trekirke. Kirken har 270 sitteplasser.

I Tosenområdet finner man også Lande kapell, som ble bygget i 1734. Kapellet er bygget med 80 sitteplasser.

Museer

Velfjord bygdemuseum, som er en avdeling av Helgeland Museum, ligger på Strøm, fem kilometer sørøst for Hommelstø. Museet har egen sørsamisk avdeling. Bygningene på Strøm og Less Hegge eies av Velfjord Historielag, mens kommunen står som eier av Velfjord gamle Samvirkelag, som også inngår i museumssamlingen.

Nevernes Havn er en privat samling, som åpnet i 2003. Dette er et flerbrukssenter, som består av tre byggkomplekser, blant annet et stort flerbrukshus med stor terrasse for forskjellige aktiviteter, og et eldre våningshus fra gården Brattås i Velfjord. Nevernes Havn vektlegger fremstillingen av hvordan livet kunne arte seg for kystbefolkningen i tiden før og etter første og andre verdenskrig.

Brønnøy Historielag drifter Torgartun, som er en samling av hus rundt torget i Brønnøysund. Det står tre hus på Torgartun nå: hovedhuset, kjellerloftet og depoet.

Kystlaget Torghatten har et nært samarbeid med Helgeland Museum om drift av Tørrfiskbrygga, som er et lokalhistorisk aktivitetshus. Tørrfiskbrygga ble opprinnelig satt opp som forretningsbrygge i 1916/1917, for å ta i mot saltfisk og tørrfisk, og den var i bruk fram til 1988.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1988) har en svart seilingsgrind mot en gull bakgrunn. Motivet har sin opprinnelse i Brønnøysunds gamle byvåpen og henspiller på befolkningens tilknytning til havet.

Navnet Brønnøy var opprinnelig navnet på øya, som i dag er landfast, der gården og kirkestedet ligger. Førsteleddet er norrønt brunnr, ‘brønn, oppkomme’. Navnet har sammenheng med at sjøfarende visste de kunne få ferskvann her.

Eksterne lenker

Litteratur

• Blad av Brønnøy historie, utgitt av Brønnøy historielag, 1989-
• Brønnøy : gård og slekt, 2009-, b., isbn 978-82-998125-1-1
• Marsdal, Guttorm: Fra barndomslandet : erindringer fra småbyen Brønnøysund i tjue- og trettiårene, 1991, isbn 82-90963-02-5
• Nordhuus, John A.: Beskrivelse over Brønøe hovedsogn, andre utgave, 1977, isbn 82-90148-12-7
• Pedersen, Lorentz Ulrik: Fra Brønnøys fortid, 1994, isbn 82-90963-04-1
• Strøm, Harald: Velfjord bygdebok, 1971, isbn 82-90030-00-2

Kommentarer