Jan Digerud – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Jan Digerud
Født
7. juli 1938, Kongsvinger, Hedmark
Virke
Arkitekt
Familie
Foreldre: Bestyrer i NSB Georg Kristian Harry Digerud (1906–97) og Guldborg Synøve Rud (1911–90).
Gift 1) 1961 med fysioterapeut Kari Humborstad (27.12.1938–), datter av hesteoppdretter Ragnvald Humborstad og Marie Leite, ekteskapet oppløst 1987; 2) 1990 med lege Brita Scheel (15.2.1950–), datter av ekspedisjonssjef Arne Scheel (1914–86) og Eva Fuhr (1916–).
Foto 1988
Jan Digerud & Jon Lundberg. Arkitektforslag. Enebolig for Anne Gro og Helge Normann. Datert juni 1979.
Jan Digerud er en norsk arkitekt, mest kjent som den ene parten i Jan & Jon, sammen med Jon Lundberg. De er Norges internasjonalt mest kjente postmodernister.
Bakgrunn
Han studerte ingeniørvesen og arkitektur ved Washington State University, 1963 og avla en master i arkitektur ved Yale University, New Haven, Connecticut, USA i 1965. Digerud var ansatt ved det anerkjente arkitektkontoret Skidmore, Owings and Merill i New York fra 1963 til 1964, før han returnerte til Norge.
I periodene 1966–1969 og 1983–1995 var Jan Digerud ansatt hos arkitekt F.S. Platou AS og gikk senere inn som en av partnerne i firmaet Platou Arkitekter AS. Her hadde han ansvaret for flere større oppdrag, blant dem Norges Markedshøyskole i Oslo (1990) som ble belønnet med Stenprisen i 1992. Fra 1971 til 1988 var han førsteamanuensis ved Arkitekthøgskolen i Oslo og gjesteprofessor ved University of Wisconsin, USA. Han har også virket som leder for Plan- og fasaderådet i Oslo kommune i perioden 1992–1995.
Arkitektur
Jan & Jon
Mest kjent er Digerud for sitt samarbeid med Jon Lundberg og som del av duoen og arkitektpraksisen Jan & Jon. I perioden kontoret eksisterte (1971–1986), markerte de to seg som sterke pådrivere for utviklingen av postmodernistisk arkitektur i Norge.
I studietiden i USA lot Digerud seg inspirere av arbeidene til kjente arkitekter som Louis Kahn, arkitekturhistorikeren Vincent Scully og postmodernistene Robert Venturi og Charles Moore. Tiden var moden for et oppbrudd fra modernismens idealer og rasjonalitet. Arkitekturen som nå vokser frem i Europa utover 1970-tallet, er en sjangeroverskridende arkitektur som henter referanser og sitater fra tidligere arkitektoniske stilepoker. Leken med, og gjenbruket av tradisjonelle elementer er ironisk og humoristisk både i plassering, material- og fargevalg. Utformingen gjenspeiler ikke nødvendigvis kontekst og funksjon.
Inspirasjonen fra Venturi var spesielt tydelig i Jan & Jons tidlige arbeider; Bolig for familien Foss på Skedsmo (1970), Jon Lundbergs eget hjem på Holmen i Oslo (1976) og i Bolig for familien Normann på Jessheim (1979). I denne perioden markerer de seg også med to særpregede interiøroppdrag; lampebutikken Colseth AS i Oslo (1972) og ombyggingen av Tårnsuiten på Grand Hotel (1975) i Oslo.
I 1975 vant Platou Arkitekter (Digerud og Lundberg) førstepremie i arkitektkonkurransen om boligbebyggelse i Valdresgata på Grünerløkka i Oslo. Bebyggelsen med 13 boligblokker og 196 leiligheter ble oppført i regi av OBOS og sto ferdig i 1981. Arkitektenes løsning for den utfordrende tomten var utradisjonell, med skråstilte, frittstående og sammenkoblede blokker hovedsakelig med 4- og 5-romsleiligheter. I utformingen av anlegget la arkitektene spesielt til rette for generøse utvendige fellesrom, møteplasser og et sentralt torg.
Universitetsforlaget og Rådhusgata 23b
I begynnelsen av 1980-tallet oppstår flere av praksisens mest markante verk: I 1980 oppfører de innredningen av Universitetsforlagets kontorer i Kolstadgata 1 på Tøyen i Oslo; et kontorlokale i spektakulær postmodernistisk ånd med asymmetriske kontorgater, søyler, buer og speileffekter. I 1983 mottar duoen den prestisjefulle A.C Houens fonds diplom for arbeidet.
Tre år senere står det omdiskuterte påbygget i Rådhusgata 23B i Oslo ferdig. Den opprinnelig fem etasjers høye forretningsgården fra 1917, ble tegnet av arkitekt Henrik Bull og utført i hvit størengranitt med halvsøyler og pilastre. Den nye toppetasjen føyer seg harmonisk inn i den eksisterende bygningsmassen, samtidig som den er lesbar som et senere påbygg. Arkitektene ble tildelt Sundts premie for arbeidet.
Kontoret Jan & Jon ble oppløst i 1981. Jon Lundberg og Jan Digerud gikk begge inn som partnere i Platou Arkitekter AS, hvor Lundberg arbeidet frem til 1992 og Digerud frem til 1995.
I 1995 ble det Oslo-baserte kontoret Base Arkitekter etablert med Jan Digerud som medeier.
Arkitekturtegninger
Digerud og Lundberg er begge eminente tegnere. Da kontoret ble oppløst i 1981, etterlot de seg en stor samling av tegninger. Flere av disse befinner seg i dag i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og designs samlig, og viser tegningen som et verk i seg selv. Som eksperimentelle form- og fargekomposisjoner som ikke nødvendigvis måtte resultere i en bygning, men som kunne publiseres eller stilles ut: I 1980 deltok de på Arkitekturbiennalen i Venezia og i 1981 viste de bidraget Piazza Utzon i utstillingen Huset som billede på Louisana Museum of Modern Art, Humlebæk, Danmark.
Utvalgte arbeider
- 1990: Norges Markedshøyskole, Schous plass 8, Oslo. (Med Platou Arkitekter)
- 1986: Påbygg, Rådhusgata 23B, Oslo ((Med Platou Arkitekter)
- 1985: Interiører, Hotel Sheraton, Sandvika, Bærum. (Med Platou Arkitekter)
- 1979–1981: Boliger i Valdresgata, Oslo
- 1980: Interiøroppdrag, innredning av Universitetsforlaget, Kolstadgata 1, Oslo
- 1979: Villa Normann, Jessheim
- 1977: Ombygging og utvidelse av enebolig for Wenche Myhre, Asker
- 1976: Bolig for Jon Lundberg, Aspehaugveien 7, Oslo
- 1975: Tårnsuiten, Grand Hotel, Oslo
- 1973: Fasade, påbygg, Christiania Glasmagasin, Oslo
- 1972: Forretningslokale for Colseth AS, Oslo
- 1970: Bolig for familien Foss, Skedsmo
- 1971: Enebolig Langelandsfaret, Kongsvinger
Utstillinger
- 1981: Bidraget Piazza Utzon i utstillingen Huset som billede ved Louisana Museum of Modern Art, Humlebæk, Danmark.
- 1980: Deltagelse på Arkitektubiennalen i Venezia.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Bulie, Kåre: Jan G. Digerud – Arkitektoniske fantasier, Orfeus forlag, 2018
- Arkitektnytt 04/2019
- Obosbladet nr. 4/2009
- Norsk Arkitekturårbok 1992, Pax forlag
- Norsk Arkitekturårbok 1991, Pax forlag
- Thomas Thiis-Evensen: The Postmodernists Jan & Jon, Universitetsforlaget, 1984
- Byggekunst nr. 01/1985, 02/1985, s. 75, 04/1983, 01/1975, 04/1973, 06/1973, 02/1971 og 03/1967