Robert Venturi – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Robert Venturi

Uttale

ventˈuri

Født

25. juni 1925, Philadelphia, Pennsylvania, USA

Død

18. september 2018, Philadelphia, Pennsylvania, USA

Vanna Venturi House

Vanna Venturi House (1962–1964) ved Chestnut Hill i Philadelphia, Pennsylvania. Robert Venturi tegnet huset til sin egen mor.

Seattle Art Museum

Seattle Art Museum

Robert Charles Venturi var en amerikansk arkitekt, og betraktes som en av etterkrigstidens viktigste arkitekter og arkitektteoretikere. Han har vært en viktig bidragsyter til det teoretiske grunnlaget for postmodernismen, og står bak et oppgjør med det han oppfattet som ensformighet og puritanisme i modernismen og moderne arkitektur.

Venturi studerte ved Princeton University School of Architecture i New Jersey fra 1947 til 1950. Etter videre studier ved det amerikanske instituttet i Roma i 1954–1956, arbeidet han i arkitektfirmaer til Oscar Stonorov (Philadelphia), Eero Saarinen (Bloomfield Hills, Michigan) og Louis I. Kahn (Philadelphia). Etter å ha hatt partnerskap i flere bedrifter, åpnet han eget kontor sammen med John Rauch i 1964. Venturis kone, Denise Scott Brown, ble partner i firmaet i 1967. Fra 1957 til 1965 var Venturi medlem av fakultetet ved University of Pennsylvania School of Architecture i Philadelphia.

Manifest

Venturi beskrev sin arkitekturfilosofi i den innflytelsesrike boken Complexity and Contradiction in Architecture (1966). Her etterspør han en mer eklektisk arkitektonisk tilnærming, som lar seg påvirke av historisk arkitektur, byggeskikk, vanlig kommersiell arkitektur, pop art eller reklame. Han holder også frem den historiske arkitekturens «rotete vitalitet» fremfor de forenklede nøytrale, rent funksjonelle bygningene i den moderne internasjonale stilen. Venturis manifest fikk en betydelig innflytelse på yngre arkitekter som fant lignende begrensninger og barrierer i den modernistiske arkitekturens estetikk i samtiden.

I boken Learning from Las Vegas (1972) tar Venturi og medforfatterne Denise Scott Brown og Steven Izenour kritikken av modernismen enda noen skritt videre, og analyserte i fullt alvor og anerkjennelse den neonopplyste, bilorienterte, gjennomkommersielle arkitekturen i Las Vegas. De satte spørsmålstegn ved modernismens avvisning av ornament og dekorasjon, og avsluttet boken med en diskusjon av egne arbeider i lys av disse erkjennelsene.

Hans arkitektur søker å innbefatte de sammensatte og motstridende problemer som er typisk for vår samtid. Han hevder at kunstnerne allerede har erkjent dette, bare ikke arkitekten. Venturi beklager at noen arkitekter anser det for viktigere å diskutere sitt fag i forhold til andre ting i stedet for å konsentrere seg om å lage arkitektur. Bare ved å spesialisere seg på sin hovedoppgave kan arkitekten gjenvinne den respekt og forståelse han er i ferd med å miste.

Sentrale bygninger

Venturis bygninger fremstår ofte som ironiske kommentarer til hans egne teorier. Hans tidlige bygninger har gjerne både materielle og formale referanser til kjøpesentre og annen kommersiell arkitektur, som ikke var akseptert «seriøs» arkitekturteori. Utover 1970- og 1980-tallet vendte Venturi seg mer mot historiske forbilder og brukte tydelige, dels overtydelige referanser til historisk arkitektur. Formelle og stilistiske elementer kombineres, men ofte med overlagt inkonsistens som gjør arkitekturen leken, særpreget og til dels bisarr. Blant hans mange utsagn er «less is a bore» og «arkitekturen foregår i veggen».

Blant Venturis mer sentrale oppdrag er ulike bygninger for Yale University, Princeton University og Ohio State University. Han tegnet også flere museer, blant annet Seattle Art Museum (1985), Sainsbury Wing (1986) av National Gallery i London, og Museum of Contemporary Art i San Diego (1996). Av andre arbeider kan nevnes hus ved Chestnut Hill i Philadelphia (1962–1964), Guild House i Philadelphia (1962–1968) og brannstasjon i Columbus i Indiana (1966–1968). Venturi ble tildelt Pritzkerprisen, verdens fremste arkitekturpris, i 1991.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer