Cecilie Thoresen Krog – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Cecilie Thoresen Krog

Ida Cecilie Thoresen Krog, født Thoresen

Født

7. mars 1858, Eidsvoll

Død

13. november 1911, Kristiania (nå Oslo)

Virke

Kvinnesakspioner

Familie

Foreldre: Distriktslege Nils Windfeldt Thoresen (1822–1907) og Marie Johanne Benneche (1827–1899).

Gift 16.11.1887 i Eidsvoll med advokat Fredrik Arentz Krog (23.10.1844–6.4.1923), sønn av sogneprest Jørgen Sverdrup Krog (1805–1847) og Ingeborg Anna Dass Brinchmann (1814–1872).

Mor til Helge Krog (1889–1962); svigerinne til Gina Krog (1847–1916).

Cecilie Thoresen Krog

Cecilie Thoresen Krog var kvinnesaksforkjemper og Norges første kvinnelige student, immatrikulert ved Universitetet i Oslo i 1882. Fotograf: Gihbsson (Christiania), eies av Nasjonalbiblioteket.

Cecilie Thoresen Krog var en norsk kvinnesakspioner. Hun var den første kvinnen som tok examen artium og den første kvinnelige student i Norge, da hun ble immatrikulert ved Universitetet i Oslo 8. september 1882.

Cecilie Thoresen ble landskjent da hun som første norske kvinne fikk adgang til å avlegge examen artium i 1882. Det kostet henne kamp, som for de andre pionerene i Norden. Da hun endelig kunne sette seg til eksamensbordet, var hun 24 år gammel – flere år senere ute enn brødre og venner. Det var Hagbard E. Berner, ledende i venstreopposisjonen mot den konservative regjeringen, som påtok seg å være hennes politisk forlengede arm da det ble klart at det måtte en lovendring til for at kvinner skulle få ta examen artium.

Cecilie Thoresen Krog var aktiv i opprettelsen av flere av kvinneorganisasjonene som arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling med menn. Hennes kamp for rett til utdanning har gjort henne til et forbilde for kvinners kamp for likestilling i akademia spesielt, og for den norske kvinnebevegelsen generelt.

Oppvekst

Cecilie Thoresen vokste opp i Eidsvoll sammen med tre brødre og en søster. Faren var distriktslege og eier av et stort gårdsbruk, Marienlyst. Moren var kjøpmannsdatter fra Christiania. Hun var «meget forstandig» ifølge datteren, leste mye og hadde gode språkkunnskaper. Faren var telemarking og innførte skisporten til Eidsvoll. Cecilie gikk mye på ski og deltok også i hoppbakken. Hun og Eva Sars (Nansen) vakte oppsikt da de som eneste jenter kom på ski til Husebyrennet.

Skolegang

Cecilie Thoresen Krog

Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Skolegangen foregikk i privatskoler; ett år hadde hun privatlærer sammen med en av brødrene. Hun spilte naturligvis piano, det hørte med til «fruentimmernettheter». Hun leste mye: Georg Brandes’ Hovedstrømninger gjorde inntrykk, men John Stuart Mills The Subjection of Women (1869) styrket hennes overbevisning om at kvinnene ble urettferdig behandlet i samfunnet. I et intervju i Kvindelige studenters jubilæumsskrift 1882–1907 sier hun: «Jeg var allerede 20 år, men bestemte meg til at ta middelskoleeksamen for saa senere at bli til no.»

Eksamen ble avlagt ved Nissens Pikeskole i Kristiania i 1879, men hun måtte «lære noe ordentlig» og begynte på handelsgymnasets kurs for kontordamer, «kjedet» seg i 8 dager og sluttet. Så tok hun mot til seg, skrev til faren og bad om hjelp til å få ta artium. Svaret var positivt; han ville støtte henne. Det var ingen selvfølge. Hennes far var «en god høiremand, som læste sit Morgenblad». Hun selv holdt Dagbladet for egne penger, «sværmet» for Johan Sverdrup, og «var venstre, naturligvis, fordi jeg var ung».

Examen artium og høyere utdanning

Cecilie Thoresens immatrikulering

Cecilie Thoresen var Norges første kvinnelige student. Tegningen viser hennes immatrikulering ved Det Kongelige Fredriks Universitet (nå Universitetet i Oslo), 8. september 1882.

Cecilie Thoresen

Kalle Løchens portrett av Cecilie Thoresen, 1885.

Thoresens far rettet en skriftlig henvendelse til Kirkedepartementet. Avslagsbrevet var datert julaften 1880.

Thoresen tok nå selv kontakt med kirkeministeren, mistolket hans vennlighet og trodde han ville sørge for at det ble fremmet en kongelig proposisjon. Men ministeren sparket ballen over til universitetet for en uttalelse fra kollegiet; den var også negativ, mot én stemme. Høsten 1881 henvendte hun seg til Hagbard E. Berner, som fremmet et privat lovforslag. Det ble vedtatt i Odelstinget 30. mars 1882 mot én stemme. Lagtingets vedtak var enstemmig.

Den tilsynelatende enigheten kan forklares ut fra den politiske situasjon. Valgkampen til «riksrettsvalget» var i full gang. Saken var for liten og lite egnet som kampsak, sympati måtte man dessuten få med denne unge kvinnen fra Eidsvoll, hun var et enkeltstående tilfelle, et unntak. Innstillingen fra regjeringen er full av motforestillinger: Loven var et brudd på hevdvunne prinsipper, det var urettferdig mot «kvinden» og skadelig for samfunnet, «der først vil drage den fulde Nytte af hendes Arbeide, naar der ved hendes Opdragelse og Uddannelse tages tilbørligt Hensyn til hendes naturlige Dispositioner og eiendommelige Gemytsliv, Anlæg og Fortrin».

Enda en kjelke ble lagt i veien for Cecilie Thoresen. Teologiprofessor Fredrik Petersen innvendte at hun hadde middelskoleeksamen med innskrenket matematikkpensum, som loven foreskrev for jenter. Hun fikk i all hast tatt en tilleggsprøve; matematikk var hennes beste fag. Dermed var en lang og kronglete vei gått til ende, og hun kunne gå opp til examen artium noen uker senere. Hun fikk en god eksamen og var blant de 30 som fikk meget godt; to fikk utmerket godt.

Examen artium ble fremdeles avlagt ved universitetet. I 1884 kom loven som gav kvinner full adgang til universitetet. Cecilie Thoresen begynte straks på realfagstudiet. Et års tid studerte hun i København, men avbrøt studiene da det gjenstod et par semestre. Årsaken var ekteskap og barn.

Ekteskap og barn

Thoresen giftet seg i 1887 med advokat Fredrik Krog, bror av kvinnesaksaktivisten Gina Krog. I løpet av tre år fødte Cecilie tre barn, to sønner og en datter. «Jeg hadde vistnok altid tenkt mig, at jeg skulde komme til at gifte mig,» sa hun i det nevnte intervjuet, «men jeg troede, man kunde studere ligegodt, fordi om man hadde smaa barn. Men det slog ikke til. Mine barn optog mig uhyre, da de var smaa.» Sosialiseringen til morsrollen var sterk i alle samfunnslag, også når man som i det krogske hjem kunne ha både to og tre hushjelper.

Kvinnesak

Cecilie Thoresen Krog

Cecilie Thoresen Krog, malt av Erik Werenskiold.

Det var hennes ungdoms innsats for kvinners rett til utdanning som kastet glans over navnet Cecilie Thoresen, men hun var også aktiv forkjemper for kvinnesaken på andre områder. Hun var stifter av diskusjonsklubben Skuld i 1883, og ble valgt til det første styret. I 1883 ble hun valgt inn som første kvinnelige medlem i Det norske Studentersamfund.

Da Norsk Kvinnesaksforening ble dannet i 1884, ble hun valgt til styremedlem, et verv hun hadde frem til 1889. Hun var blant «de ti» som stiftet Kvinnestemmerettsforeningen i 1885, hun var medlem av det første styret i Norske Kvinners Sanitetsforening, etablert i 1896 som støtteforening for Hærens Sanitet under det spente forholdet til Sverige i forkant av unionsoppløsningen i 1905. Hun var også medstifter av Norske Kvinners Nasjonalråd i 1904. Hun vegret seg for å motta lederverv, men var fra 1903 til sin død nestformann i NKF.

Cecilie Thoresen Krog var også politisk aktiv i Venstre. I 1901 var hun vara for Venstre i Kristiania bystyre.

Sykdom og død

De siste årene var hun mye syk. Hun led av infektiøs endokarditt, en betennelse i hjerteposen, som den gang ikke kunne helbredes. Hun døde i sitt hjem i 1911, 53 år gammel.

Utgivelser

Avbildninger

Kunstneriske portretter

Fotografiske portretter

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Faktaboks

Cecilie Thoresen Krog

Historisk befolkningsregister-ID

pk00000000618730

Kommentarer