gull – Wiktionary (original) (raw)
En klump med gull.
gull n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (grunnstoff, utellelig) Edelt metall, grunnstoff med kjemisk symbol Au
- Nå er den som gullet.
Ren som gull jeg også blir [...]
– «Bekken går i engen», Henrik Wergeland
- Nå er den som gullet.
Fra norrønt gull, fra urgermansk *gulþą, fra urindoeuropeisk *ǵʰel- («gul, å skinne, å glimre»).
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | |||
|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | |
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt |
| (eit/et) gull | gullet | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
edelt metall
| afrikaans: goud af(af) dansk: guld da(da) c engelsk: gold en(en) c esperanto: oro eo(eo) finsk: kulta fi(fi) fransk: or fr(fr) m | nederlandsk: goud nl(nl) m portugisisk: ouro pt(pt) m russisk: золото ru(ru) (zóloto) n, аурум ru(ru) (áurum) m, злато ru(ru) (zláto) n (gammeldags eller poetisk) spansk: oro es(es) m svensk: guld sv(sv) n tysk: Gold de(de) n |
|---|
gull (flertall: gulls)