venn – Wiktionary (original) (raw)

venn m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. person man kjenner godt og har et fortrolig forhold til, men oftest ikke står i familiemessig eller seksuelt forhold til
  2. (foreldet) elsker; kjæreste
    Kari har visst fått seg en ny venn.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn bokmål,substantiv hankjønn med -er og -ene i flertall i nynorsk)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein venn vennen venner vennene (nynorsk)
ein venn vennen vennar vennane (nynorsk)
en venn vennen venner vennene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

person man kjenner godt

dansk: ven da(da) c, veninde da(da) c engelsk: friend en(en) esperanto: amiko eo(eo) estisk: sõber et(et) færøysk: vinur fo(fo) fransk: ami fr(fr) m, amie fr(fr) f finsk: ystävä fi(fi) gresk: φίλος el(el) m, φίλη el(el) f, φιλενάδα el(el) f nederlandsk: vriend nl(nl) m, vriendin nl(nl) f spansk: amigo es(es) m, amiga es(es) f rumensk: prieten ro(ro) m, prietenă ro(ro) f russisk: друг ru(ru) svensk: vän sv(sv) c, kompis sv(sv) c, polare sv(sv) c, väninna sv(sv) f thai: เพื่อน th(th) tyrkisk: arkadaş tr(tr) tysk: Freund de(de) m, Freundin de(de) f