ansikt – Wiktionary (original) (raw)
ansikt n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (anatomi) forsiden av hodet med øynene, nese og munn og tilstøtende områder
- (geometri) sideflate, avgrensning av et polyeder
 |
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til. |
|---|
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ansikt | ansiktet | ansikter | ansiktene | (bokmål/riksmål) |
| ansikt | ansiktet | ansikt | ansikta | (bokmål/riksmål) |
| eit ansikt | ansiktet | ansikt | ansikta | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. |
forsiden av hodet
| asturiansk: cara ast(ast) f dansk: ansigt da(da) n engelsk: face en(en) fransk: visage fr(fr) m galisisk: cara gl(gl) f katalansk: cara ca(ca) f nederlandsk: gezicht nl(nl) n | oksitansk: cara oc(oc) f polsk: twarz pl(pl) f, oblicze pl(pl) n portugisisk: cara pt(pt) f spansk: cara es(es) f svensk: ansikte sv(sv) tysk: Gesicht de(de) n |
|---|