hanrei – Wiktionary (original) (raw)

hanrei m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. en mann gift med en dame som har hatt sex med andre enn ham mens de var gift med hverandre
    Hun gjorde ham til hanrei.
    Hvor mange av de tilstedeværende herrer kan si med sikkerhet at de ikke er hanreier?
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein hanrei hanreien hanreiar hanreiane (nynorsk)
en hanrei hanreien hanreier hanreiene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

bedratt mann

arabisk: ديوث ar(ar) (dayyuuth) m dansk: hanrej da(da) c engelsk: cuckold en(en) c finsk: aisankannattaja fi(fi) fransk: cocu fr(fr) m, cornard fr(fr) m gresk: κερατάς el(el) (keratás) m hebraisk: קרנן he(he) (qarnan) m italiensk: cornuto it(it) m, becco it(it) m japansk: コキュー ja(ja) (kokyū), コキュ ja(ja) (kokyu) mandarin: 烏龜 cmn(cmn), 乌龟 cmn(cmn) (wūguī), 王八 cmn(cmn) (wángba), 綠帽子 cmn(cmn), 绿帽子 cmn(cmn) (lǜmàozi), 綠帽 cmn(cmn), 绿帽 cmn(cmn) (lǜmào) nederlandsk: hoorndrager nl(nl) m russisk: рогоносец ru(ru) (rogonósec) m spansk: cornudo es(es) m svensk: hanrej sv(sv) c tysk: Gehörnter de(de) m, Hahnrei de(de) m, Hornträger de(de) m vietnamesisk: cắm sừng vi(vi)