Arta – Store norske leksikon (original) (raw)

Arta er en regionalenhet, en kommune og en by i Hellas, ved Artabukta på vestkysten av Ipiros (Epeiros). Regionalenheten har 63 927 innbyggere, og kommunen har 41 633 innbyggere (2021).

Byen er senter i et rikt jordbruksdistrikt med dyrking av sitrusfrukter og oliven, og det er også tekstilindustri her.

Over elva Arachtós er Hellas' største steinbro. Ved denne elva ligger et slott fra 1200–1300-tallet. Byen er erkebispesete. I byen er det et bysantinsk museum, et arkeologisk museum og et folklore museum. Universitetet i Ioannina har flere avdelinger i Arta.

Arta, oldtidens Ambrakia, ble grunnlagt i 636 fvt. som koloni av Korint. Pyrrhos gjorde byen til hovedstad i Ipiros. I 1083 erobret av normannerhertugen Bohemund av Tarent. Byen var tyrkisk fra 1449, venetiansk fra 1688 og gresk fra 1881.