Pyrrhos – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Pyrrhos
Uttale
pˈyrrhos
Født
319 fvt.
Død
272 fvt.
Napoli nasjonale arkeologiske museum.
Pyrrhos var konge av Ipiros fra 306 til 302 fvt. og igjen fra 297 til 272 fvt. Han vant store seiere mot den makedonske hæren og var en av de sterkeste motstanderne til Romas tidlige republikk. Pyrrhos regnes som en av historiens store hærførere, men han er mest kjent på grunn av uttrykket «_Pyrrhos-seier»_ som er dannet av hans navn og som refererer til en seier som er så dyrekjøpt at den er jevngod med et nederlag.
Tidlig liv
Pyrrhos var sønn til kong Aiakides av Ipiros og arving til den molossiske tronen. Hans rett stod i alvorlig fare da Kassandros, kongen av Makedonia, veltet hans far fra tronen i cirka 319 fvt. Pyrrhos flyktet til Illyria hvor han ble beskyttet av Glaukias. I 306 fvt. kunne Pyrrhos vende tilbake til Ipiros og bestige tronen. Hans tid som mindreårig konge ble imidlertid kortvarig da han igjen ble fordrevet fra landet i 302 fvt.
Diadoke-kriger
Pyrrhos tok del i de langvarige krigene mellom Aleksander den stores diadoker (etterfølgerne) og kjempet ved siden av Demetrios Poliorketes i Asia. Etter slaget ved Ipsos i 301 fvt. ble han sendt som gissel til Aleksandria i Egypt. Der ble Pyrrhos venn med Ptolemaios 1. Soter, han giftet seg med Ptolemaios' stedatter Antigone, og fikk lov til å reise tilbake til Ipiros i 297 fvt. I starten regjerte Pyrrhos sammen med sin slektning Neptolemos, men i 295 fvt. fikk Pyrrhos Neptolemos drept og tok kontroll over hele kongeriket. Som konge innviet Pyrrhos Naïas festival i Dodona til ære for Zevs og bygde Dodonas eldgamle teater.
I 294 fvt. utnyttet Pyrrhos en dynastisk krangel i det makedonske imperiet til fordel for sitt kongerike, og annekterte nærliggende provinser som Parauaia og Tymfaia, sammen med Akarnania, Amfilokhia og Ambrakia. Deretter gikk han til krig mot Demetrios fra Makedonia. Pyrrhos vant Thessalia, den vestlige halvdelen av Makedonia, og befridde Athen fra Demetrios' beleiring. I 284 fvt. ble Pyrrhos fordrevet fra Makedonia av en annen ambisiøs etterfølger; Lysimakhos.
Pyrrhos mot Roma
Pyrrhos etablerte sitt rykte som en begavet hærfører gjennom sine kortvarige seire mot Roma. Han kom i konflikt med romerne da han igangsatte sin plan om å bygge et stort imperium kjent som «(Stor-Hellas)». Imperiet skulle omfatte de greske koloniene som ble grunnlagt av ulike gamle greske bystater i Sør-Italia og Sicilia fra det åttende til det femte århundre fvt. I 281 kalte den spartanske kolonien Tarent, Pyrrhos til hjelp mot Roma. Han krysset Adriaterhavet med sin hær av 25 000 fotsoldater, og selv om han beseiret romerne ved Herakleia i 280 fvt. og ved Ausculum i 279 fvt., led han store tap (derav uttrykket «Pyrrhos-seier»).
Pyrrhos på Sicilia
Pyrrhos bestemte seg for å bli i Italia og ble involvert i konflikten mellom de greske og karthagiske koloniene på Sicilia. Han ble utnevnt til konge (basileus) av Syrakus og leder (hegemon) over de greske bystatene på Sicilia, og erobret raskt de fleste karthagiske koloniene i den vestlige delen av Sicilia. I 276 fvt. måtte imidlertid Pyrrhos trekke seg tilbake til det italienske fastlandet på grunn av stadige angrep fra mamertinerne i Tarent. Der møtte han romerne nok en gang i slaget ved Beneventum i 275 fvt. Romernes fullstendige seier over hans hær tvang Pyrrhos til å haste hjem til Ipiros vinteren 275/274 fvt.
Siste år i Hellas
Selv om Pyrrhos seilte tilbake til Hellas etter å ha mistet to tredjedeler av hæren sin, ga han ikke opp og fortsatte å kjempe. I 273 fvt. slo han ned den nye makedonske herskeren, Antigonos 2. Gonatas og fordrev ham fra Makedonia. Etterpå reiste Pyrrhos til Peloponnes, hvor Gonatas fremdeles kontrollerte flere greske byer, og angrep Sparta. Hans forsøk var mislykket, og derfor marsjerte han nordover til Argos med håp om å møte Gonatas på slagmarken. Men før dette kunne skje, ble han drept under en gatekamp i Argos, da en kvinne kastet en takstein fra et hustak.
Om vi tar alt i betrakting, var Pyrrhos en stor erobrer, en dyktig taktiker og en modig hærfører. Men han brukte evnene sine til ambisiøse krigsoperasjoner som han ikke klarte å fullføre, og han klarte ikke å holde på sine erobringer.