Burundis politiske system – Store norske leksikon (original) (raw)

Burundi er en republikk i Øst-Afrika, som har vært en selvstendig stat siden uavhengigheten fra Belgia i 1962. Gitega er hovedstad og sete for den utøvende makt (presidenten og regjeringen), den lovgivende forsamling (parlamentet) og høyesterett. Det er allmenn stemmerett for alle over 18 år. Landet har siden uavhengigheten opplevd lange perioder med autoritært styre og politisk ustabilitet.

Forfatning

Burundi fikk sin første grunnlov, også kjent som «uavhengighetsgrunnloven», i 1962. I 1966 ble landet en republikk og fikk en ny enhetsstatlig hvor presidenten både er statsoverhode og regjeringssjef. I 1993 ble Burundis første flerpartivalg avholdt. Partiet Front pour la Démocratie au Burundi (FRODEBU) vant med Melchior Ndadaye som president. Ndadaye ble kort tid etter valget drept i et attentat. Urolighetene som fulgte, førte til en langvarig borgerkrig.

Etter mange års borgerkrig fikk landet i 2005 en ny grunnlov som ble godkjent gjennom folkeavstemning. Den nye grunnloven etablerte en maktfordeling mellom hutu- og tutsidominerte grupper, blant annet ved at presidenten og de to visepresidentene skal ha ulik etnisk opprinnelse. Nasjonalforsamlingen skal bestå av 60 prosent hutuer og 40 prosent tutsier, og minst 30 prosent av regjeringsmedlemmene må være kvinner. Tre seter i nasjonalforsamlingen er reservert for representanter fra landets urfolk, twa. Ingen etnisk gruppe skal utgjøre mer enn 50 prosent av hæren.

Maktfordeling

Ved siden av presidenten ligger den øverste makten i parlamentet. Denne består av et senat, med representanter fra hver av Burundis 18 provinser, og en nasjonalforsamling. Presidenten kan velges i allmenne valg for sju år og gjenvelges én gang. Lovgivende makt er lagt til en lovgivende forsamling med to kamre – et senat med 49 medlemmer (hvorav 34 valgt av etnisk balanserte valgmannskorps i landets 18 provinser) og en nasjonalforsamling med minst 100 medlemmer valgt for fem år.

Etter en folkeavstemning i 2018 ble et forslag fra regjeringen godkjent om å endre grunnloven. Forslaget innebar blant annet å forlenge presidentens periode fra fem til syv år, men å begrense gjenvalg til kun én gang. Regjeringen fikk kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner for å ha gjennomført folkeavstemningen under trakassering og frykt.

Da president Pierre Nkurunziza døde i 2020, tok Evariste Ndayishimiye over som president i Burundi. Ifølge en FN-rapport har menneskerettighetssituasjonen ikke blitt bedre under Ndayishimiyes ledelse. Det har blant annet blitt dokumentert tortur, forsvinninger og vilkårlige arrestasjoner av opposisjonelle.

I juli 2023 forlot Burundis delegasjon FNs menneskerettighetsråds landhøring i protest. FN-rapportører har uttrykt bekymring for presset på politiske partier, media og sivilsamfunn.

Administrasjon og rettsvesen

Administrativt er Burundi inndelt 18 provinser, 117 kommuner og en rekke andre mindre enheter. Hver provins ledes av en guvernør som er utnevnt av presidenten og regjeringen.

Rettsvesenet i Burundi er formelt uavhengig, men står overfor betydelige utfordringer med politisk innblanding og korrupsjon. Som førsteinstansretter finnes det 18 provinsretter og over hundre mindre landsbydomstoler. Rettssystemet omfatter tre hovednivåer: lavere domstoler (inkludert magistratdomstoler), appelldomstoler og Høyesterett, landets øverste domstol. I tillegg finnes spesialdomstoler som forfatningsdomstolen for grunnlovssaker, en handelsdomstol og en arbeidsrett.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur