Dipterocarpus – Store norske leksikon (original) (raw)

Dipterocarpus er ei slekt i familien Dipterocarpaceae med om lag 70 arter i det sørlige og sørøstlige Asia. Mange arter er svært høye trær og de utgjør et karakteristisk, øvre sjikt i den tropiske regnskogen. På grunn av sitt verdifulle trevirke er mange arter sterkt redusert i utbredelse og produkter fra flere arter er underlagt restriksjoner for handel med trua arter (CITES).

Faktaboks

Etymologi

fra gresk, dio - to, pteron - vinge og karpos - frukt

Vitenskapelig navn

Dipterocarpus

Beskrevet av

Karl Friedrich von Gaertner

Trærne kan bli femti meter høye eller mer. De har hele, læraktige blader. Blomstene er radiærsymmetriske og tokjønna. De fem begerbladene er frie, men de fem kronbladene er sammenvokst i nederst. Blomstene har mange pollenbærere.

Frukta er en nøtt med ett frø som omslutta av begerbladene hvorav to utvikles til vingene som er bakgrunnen for slektsnavnet.

Trevirket kalles blant annet yang eller keruing i handelen. Enkelte arter har også balsam eller harpiks som utnyttes.