Faros – Store norske leksikon (original) (raw)

Faros var i oldtiden en smal øy nord for Alexandria i Egypt, forbundet med byen ved en demning.

Faktaboks

På Faros lå flere templer og et over 100 meter høyt fyrtårn i tre etasjer, bygd omkring 280 fvt. under ledelse av Sostratos fra Knidos. Nederst var tårnet kvadratisk, i midten åttekantet og øverst rundt, og bygningen var kronet av en kolossalfigur av Poseidon. Fyrtårnet var antikkens nest høyeste byggverk (etter Kheopspyramiden fra 2600-tallet fvt.). Lyset var synlig mer enn fem mil borte, og Faros ble regnet for et av verdens sju underverker.

På 700-tallet evt., da fyrtårnet var nesten tusen år gammelt, ble det skadet i et jordskjelv. Etter nye jordskjelv styrtet fyret endelig sammen i 1303 og 1326, og restene forsvant i havet. Under ledelse av franske arkeologer ble deler av tårnet funnet og hentet opp fra havbunnen i 1995.

Øyas navn går igjen i fransk og engelsk phare, fyr.