skalldyr – Store norske leksikon (original) (raw)
Skalldyr er et uttrykk som blir brukt av fiskere, matkjennere og lovgivere som betegnelse særlig for økonomisk viktige, sjøboende krepsdyr (reker, sjøkreps, hummer, krabbe) og muslinger (østers, blåskjell, agnskjell).
Faktaboks
Også kjent som
Testacea
Skalldyr er ikke noe systematisk begrep og kan ikke defineres zoologisk.
Skalldyr går delvis inn under fiskerilovgivningen sammen med «annen fisk».
Historikk
Skalldyr var en av gruppene av dyr i de eldste forsøk på en inndeling av dyreriket, fra Aristoteles til Carl von Linné. Hvilke dyr som ble regnet til skalldyrene var høyst varierende. Da det ganske tidlig ble klart at et ytre skall ikke er noe kriterium på slektskap, forsvant denne gruppen og betegnelsen alt hos Georges Cuvier og Jean-Baptiste Lamarck (rundt 1800).