Gamvik – kommune i Finnmark – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Gáŋgaviika
Administrasjonssenter
Mehamn
Fylke
Finnmark
Innbyggertall
1 070 (2024)
Landareal
1 355 km²
Høyeste fjell
Duolbagáisá (672 moh.)
Innbyggernavn
gamviking, gamvikværing
Målform
nøytral
5626 (tidligere 5439 og 2023)
Kommunevåpen
Gamvik kommune i Finnmark fylke.
Gamvik er en kommune i Finnmark fylke. Kommunen ligger på den østre del av Nordkinnhalvøya, øst for Nordkinn, og strekker seg sørover på den østre del av halvøya mellom Tanafjorden og Laksefjorden. Gamvik er egen kommune fra 1914, da daværende Tana herred ble delt i tre.
Natur
Kinnarodden på Nordkinnhalvøya er Norges og Europas nordligste punkt på fastlandet. Den ligger på grensen mellom Lebesby og Gamvik kommuner.
Gamvik ligger på et småkupert platå, som ligger 200–400 meter over havet på Nordkinnhalvøya og 300–500 meter over havet på halvøya i sør. Platået stuper i bratte næringer ned i havet. Høyeste topp er Duolbagáisá (673 meter over havet) på kommunegrensen til Tana kommune i sørøst.
Berggrunnen i Gamvik består av lite omdannede sedimentbergarter, sparagmitt, av eokambrisk alder. Disse sedimentene ble avsatt under Varangeristiden over Øst-Finnmarks grunnfjellsområde, som finnes i områdene omkring.
Hopsfjorden skiller Nordkinnhalvøya fra landet sønnenfor, og Langfjorden skjærer inn i landet mot sørvest fra Deanuvuotna/Tanafjorden. Ellers er kysten innskåret bare av viker og småfjorder.
Kinnarodden på 71° 8ʹ 1ʹʹ nordlig breddegrad, lengst nordvest i Gamvik, er det nordligste punkt på det europeiske fastlandet. Gamvik er et viktig hekkeområde for vadefugl i Norden. Ytterst i Tanafjorden, sørøst for Gamvik tettsted ligger fuglefjellet Omgangsstauran, fredet som naturreservat.
Gamvik har kystklima med overveiende vestlig vind. Høyeste midlere maitemperatur ble målt i 2013 med 6,3 °C.
- Se også artikkelen Finnmarks klima.
Bosetning
Folketallet i Gamvik lå i perioden 1920–1970-årene på omkring 1700 innbyggere. Senere har folketallet gått tilbake. I tiårsperioden 2001–2011 sank folketallet med 22 prosent mot 1 prosent for fylket som helhet, men i 30-årsperioden frem til 2050 forventes befolkningstilvekst.
Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det to tettsteder i Gamvik. Tettstedene er til sammen 0,8 km².
Tettsted | Innbyggere | Andel* | Areal |
---|---|---|---|
Mehamn | 703 | 66 % | 0,6 km² |
Gamvik | 218 | 20 % | 0,2 km² |
Sum | 921 | 86 % | 0,8 km² |
* Andelen av innbyggerne i Gamvik kommune som bor i tettstedet.
Tettstedet og administrasjonssenteret Mehamn har vokst, mens fiskeværet Gamvik lengre øst har fått folketallet redusert, blant annet på grunn av nedbygging av fiskeindustrien. Storparten av kommunens innbyggere bor i disse to fiskeværene. Resten bor spredt langs kysten, de fleste langs nordsiden av Hopsfjorden, med fiskeværet Skjånes.
I eldre tider lå flere kjente, nå fraflyttede fiskevær i kommunen, slik som Omgang og Losvik, som lå svært værhardt til, og Finnkongkeila som på grunn av rasfare ikke er blitt gjenreist etter at stedet ble ødelagt under den tyske retretten i 1944. Bebyggelsen i kommunen ble praktisk talt totalrasert under andre verdenskrig (se tvangsevakueringen av Finnmark).
Næringsliv
Gamvik. Fiskeværet Gamvik på nordsiden av Nordkinnhalvøya. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Næringslivet er bygd opp omkring utnyttelsen av fiskeressursene utenfor kysten og i fjordene. Særlig er vårtorskefisket viktig. Avhengigheten av fisket gjør at det kan være store svingninger i sysselsettingen både i løpet av året og på lengre sikt. Fiskeflåten består for en stor del av små, åpne kystfartøyer, men også av enkelte større båter som kan drive fiske i fjernere farvann. Viktigste fiskeslag er torsk og hyse. Kommunen har fiskemottak og -foredling.
Innlandet gir sommer-, vår- og høstbeite for rein fra Karasjok. Turisttrafikken er økende; Norges nordligste campingplass ligger ved Slettnes fyr nord for Gamvik.
Samferdsel
Riksvei 888 går fra Mehamn over Hopseidet til Ifjord, der den møter riksvei 98 Lakselv–Tana bru. Fra Kjøllefjord går riksvei 894 til Mehamnelv bru, der den møter riksvei 888. For øvrig fylkesveier østover til henholdsvis Gamvik tettsted og Skjånes. Fergesamband Kifjord–Kalak på riksvei 894 når riksvei 888 er vinterstengt. Mehamn og Gamvik har daglige hurtigruteanløp, Mehamn har kortbaneflyplass.
En ulykke skjedde i Gamvik–Mehamn-området i 1982, da et av Widerøes Twin Otter-fly styrtet og alle om bord omkom (Mehamnulykken).
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Gamvik havn
Mehamn har sykestue og videregående skole. Gamvik har bibliotek og museum.
Gamvik hører til Finnmark politidistrikt, Indre og Østre Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Øst-Finnmark regionråd sammen med Berlevåg, Båtsfjord, Lebesby, Nesseby, Sør-Varanger, Tana, Vadsø og Vardø.
Gamvik kommune tilsvarer soknet Gamvik i Hammerfest prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Gamvik til Tanen fogderi i Finmarkens amt.
Delområder og grunnkretser i Gamvik
For statistiske formål er Gamvik kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 14 grunnkretser: Mehamn Søndre, Mehamn, Mehamn/Vevikneset, Gamvik nordre, Gamvik søndre, Tyfjord, Hopsfjorden, Langfjorden vestre, Makjelfjorden, Sandfjordelven med omegn, Koifjordfjellet, Skræmselfjell, Langfjorden østre og Langfjorddalen.
Historikk og kultur
Gamvik 1919
Frem til første verdenskrig foregikk pomorhandel; fisk ble byttet mot mel og andre varer. Hvalfangeren Svend Foyn drev hvalfangststasjon i siste halvdel av 1800-tallet; stasjonen ble revet i forbindelse med Mehamnopprøret i juni 1903.
Nord for Gamvik ligger Slettnes fyr, antakelig verdens nordligste fastlandsfyr. Gamvik museum viser typisk fiskeværbosetning gjennom tidene. Vestnes natur- og kulturminneområde har gammelt kulturlandskap med fortidsminner som hustufter, graver og rester av gammer.
Gamvik kirke er ei arbeidskirke i betong, som ble bygd i 1958. Kirken har Y-form og er den nordligste kirken på det europeiske fastlandet. Arkitekter var Gudolf Blakstad og Herman Munthe-Kaas.
Navn
Det opprinnelige navnet var trolig Gangvik, avledet av norrønt gangr, ‘gressgang for husdyr’.
Eksterne lenker
Litteratur
- Fossen, Asbjørn: Nordøst i Finnmark : Liv eller død? 2006.