Båtsfjord – kommune i Finnmark – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Báhcavuona
Paattivuono
Administrasjonssenter
Båtsfjord
Fylke
Finnmark
Innbyggertall
2 113 (2024)
Landareal
1 417 km²
Høyeste fjell
Skipskjølen, Bealjáidčearru (634 moh.) på grensa til Vadsø
Innbyggernavn
båtsfjording
Målform
nøytral
5632 (tidligere 5443 og 2028)
Kommunevåpen
Båtsfjord kommune i Finnmark fylke.
Båtsfjord er en kommune i Finnmark, øst i fylket, på nordsiden av Varangerhalvøya (Várnjárga). Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1964, da kommunens sørøstre del ble overført til Vardø.
Natur
Hamningberg i Båtsfjord kommune. Her var det tidligere et fiskevær, men stedet er nå fraflytta.
Berggrunnen i Båtsfjord består av gneis av senprekambrisk alder som tilhører Øst-Finnmarks grunnfjellsområde. Flate, ubebodde fjellstrekninger på 400 meter over havet faller steilt mot havet. Flere elver har skåret seg ned i fjellvidda. Bealjáidčearru (Kjøltindan) på grensen til Vadsø, utgjør det høyeste området, opptil 633 meter over havet.
Det finnes ingen skjærgård mot Barentshavet, men Syltefjorden og Båtsfjorden trenger seg i sørvestlig retning innover i landet. Syltefjordstauran på nordsiden av fjorden er et av landets største fuglefjell med blant annet en havsulekoloni.
Bosetning
Båtsfjord. Fiskeværet Båtsfjord, hvor nesten hele kommunens befolkning er bosatt. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Omtrent all bosetning er konsentrert til kommunesenteret Båtsfjord, det eneste stedet i kommunen med god havn. Tidligere var det ganske stor bosetning i Hamningberg, Makkaur og Syltefjord, men disse er nå fraflyttet.
Båtsfjord tettsted er administrasjonssenter i kommunen. Tettstedet ligger ved botnen av Båtsfjorden og har hurtigruteanløp. Båtsfjord lufthavnligger om lag 6,5 km sør for tettstedet.
Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Båtsfjord med 2105 innbyggere (2023). 100 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 1,4 km².
Etter andre verdenskrig økte folketallet betydelig i tettstedet, fra 900 innbyggere i 1946 til 2697 i 1980, mens folketallet siden har stagnert og gikk ned til 2117 i 2023.
Næringsliv
Hovednæringer i Båtsfjord er fiske og fiskeindustri. Båtsfjord er sammen med Hammerfest Norges største fiskevær når det gjelder ilandført kvantum. Kaia har 7000 skipsanløp årlig. Det er planlagt utbygging av landstrøm for skipene.
Båtsfjord har sju fiskeforedlingsbedrifter, blant annet filetfabrikker med fryserier, og rekefabrikker. Ingen andre steder blir det produsert like mye lodderogn og konsumlodde som i Båtsfjord, som også har et av de største foredlingsanleggene for torsk, hyse og sei i Norge. Også havbruk har blitt en viktig næring. Ellers er her flere mindre verksteder for fiskeflåten.
Deler av vidda i Båtsfjord brukes som sommerbeite for rein. Her er dessuten hotell og gjestgiveri. Redningskrysseren Havly har stasjon her.
Samferdsel
Hurtigruten anløper Båtsfjord, som også har kortbaneflyplass med forbindelse til Tromsø, Alta og Kirkenes, foruten de øvrige småflyplassene i Finnmark. Båtsfjord lufthavn fra 1999 med terminalbygg og 1000 meter rullebane erstattet en tidligere flyplass med grusdekke i Båtsfjorddalen.
Fra Båtsfjord går riksvei 891/890 med forbindelse til E6 ved Tana bru. Det går kommunal vei fra Båtsfjord til Syltefjord.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Båtsfjord har ungdomsskole og videregående skole.
Båtsfjord hører til Finnmark politidistrikt, Indre og Østre Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Øst-Finnmark regionråd sammen med Berlevåg, Gamvik, Lebesby, Nesseby, Sør-Varanger, Tana, Vadsø og Vardø.
Båtsfjord kommune tilsvarer soknet Båtsfjord i Varanger prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Båtsfjord til Vardø fogderi i Finmarkens amt.
Delområder og grunnkretser i Båtsfjord
For statistiske formål er Båtsfjord kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 14 grunnkretser: Været, Sentrum, Holmen, Neptunbukta, Neptun/Håbet, Indre Båtsfjord, Båtsfjorddalen, Syltefjord, Hamningberg, Sandfjord, Langryggen, Øvre Tavla, Elvestrandhøgda og Komagelva.
Historikk og kultur
Båtsfjord 1909
Tettstedet Båtsfjord fikk bare mindre skader under andre verdenskrig, og fungerte som forsyningsbase for det befridde Finnmark etter tyskernes tilbaketrekning.
Det fraflyttede fiskeværet Hamningberg, som har veiforbindelse med Vardø, regnes som verneverdig. I kommunen finnes flere boplasser og fangstanlegg fra steinalderen. Vesterelva med utløp i Syltefjorden er en god lakseelv. Båtsfjord kirke fra 1971 er kulturminne og har glassmaleri av Jardar Lunde.
Kommunevåpenet
Våpenet, som ble godkjent 1985, har en sølv fiskekrok på blå bakgrunn. Motivet symboliserer fisket og fiskeindustriens viktige betydning for kommunen.
Navn
Navnet Båtsfjord kommer antakelig av ‘botn‘ i betydningen ’innerste del av en fjord’. Også gårdsnavn, samisk Báccavuodna eller Báccevuodna.
Eksterne lenker
Litteratur
- Fossen, Asbjørn: Nord-øst i Finnmark : liv eller død? 2006.
- Olsen, Margido: Beretningen om Syltefjord, 1994.
- Olsen, Margido: Det gamle Vardø herred og Vardø by, 1999.
- Solhaug, Odd: Kirke og folk i Båtsfjord kommune, 1979.
- Solhaug, Odd: Sånn va det : fortellinger fra Båtsfjord kommune, 1985.