Gestapo i Norge – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
tysk Geheime Staatspolizei ('hemmelig statspoliti')
Wilhelm Rediess var øverste sjef for alt tysk politi i Norge, herunder Gestapo. Rediess fotografert i Norge i 1941.
Gestapo var det nazistiske Tysklands hemmelige statspoliti under andre verdenskrig. Gestapo hadde en avdeling i Norge på ca. 750 mann, og dessuten sorterte polititropper på ca. 4000 mann under Gestapo.
Alt i de første dagene etter den tyske invasjonen av Norge 9. april 1940 ble SS-Brigadeführer Franz Walter Stahlecker tildelt visse politioppgaver i det okkuperte norske området, men den første organiserte innsats kom med Reichskommissariatet i slutten av april.
Første sjef for Gestapo i Norge var SS-Obergruppenführer Fritz Weitzel, som omkom under et flyangrep på Düsseldorf i juni 1940. Han ble etterfulgt av Wilhelm Rediess, Der Höhere SS- und Polizeiführer Nord, SS-Obergruppenführer und General der Polizei. Han stod direkte under Josef Terboven.
Oppgaver og organisering
Gestapos viktigste oppgave i Norge ble etter hvert å bekjempe den norske motstandsbevegelsen i alle dens former. Dette sorterte under eksekutivavdelingen, Abteilung IV, ofte oppfattet som det egentlige Gestapo. Abteilung IV N var blant annet oppdragsgiver for agenter (angivere).
Gestapo var i det hele en utøvende gren av Sicherheitspolizei (Sipo), og forholdet mellom Gestapo, SS, Sipo og Sicherheitsdienst (SD) er både historisk og administrativt ganske innviklet, i likhet med hvordan de tilsvarende forholdene var innenfor sikkerhetsmyndighetsorganene i Nazi-Tyskland. Likevel var Befehlshaber der Sicherheitspolizei und des Sicherheitsdienstes (BdS u. SD) under så godt som hele den tyske okkupasjonen en og samme mann, nærmere bestemt SS-Oberführer (oberst) Heinrich Fehlis.
Leder for Gestapos Abteilung IV var i perioden 1942–1945 SS-Sturmbannführer og Regierungsrat Hellmuth Reinhard, og leder for Oslo-avdelingen Kriminalrat Wolfgang Fehmer. Abteilung IV hadde innsatskommandoer i Tromsø (fra 1. februar 1945 lagt under Narvik), Trondheim (på Misjonshotellet), Bergen (i Veiten 3), Stavanger og Kristiansand (på Statsarkivet), med hovedkvarter på Victoria Terrasse (fra 1. februar 1945 på Furulund) i Oslo. Videre var det underavdelinger (Aussendienststellen, Werkschutz) en rekke steder.
Krigsforbrytelser
Faksimile av den opprinnelige teleksen som ble sendt fra Norge til Stapoleitstelle Stettin natten til 25. november 1942 for å informere om at D/S «Donau» ville ankomme med «rundt 700–900» jøder fra Norge om bord. Teleksen er undertegnet Hellmuth Reinhard, sjef for Abt. IV/Gestapo i Oslo.
De fleste grove krigsforbrytelser i det okkuperte Norge må tilskrives Abteilung IV. Tallrike motstandsfolk og sivile nordmenn ble torturert og henrettet, og høsten 1942–vinteren 1943 var det Gestapo som hadde det eksekutive ansvaret innenfor de tyske okkupasjonsmyndighetene ved aksjonene mot de norske jødene. Aksjonene endte med at 773 jøder ble deportert fra Norge, og av disse ble 735 personer drept i nazistiske konsentrasjonsleirer, først og fremst Auschwitz-Birkenau i Polen.
Alle de 12 tyskerne som ble henrettet etter landssvikoppgjøret, var torturister og drapsmenn fra Gestapo, blant dem Wolfgang Fehmer og Gerhard Flesch. Andre, som Wilhelm Rediess og Heinrich Fehlis, begikk selvmord umiddelbart før eller etter den tyske kapitulasjonen.
Gestapo var en uhyre effektiv politistyrke, og mange motstandsfolk ble tatt på grunn av Gestapos etterretningsarbeid og evne og vilje til å benytte ekstrem maktbruk, herunder vold og tortur, for å nå sine mål.
Litteratur
Nøkleby, Berit: Gestapo : tysk politi i Norge 1940-45, 2003, isbn 82-03-22788-0
Paul, Gerhard & Klaus-Michael Mallmann, red.: Die Gestapo im Zweiten Weltkrieg, 2000, isbn 3-89678-188-x
I 1943 tok Gestapo Statsarkivet i Kristiansand i bruk som et av organisasjonens hovedkvarter. Bygningen er i dag museum, og bildet er fra en av utstillingene.