Hastings Kamuzu Banda – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Hastings Kamuzu Banda
Hastings Kamuzu Banda
Uttale
bˈanda
Født
1898, Kasungu, Britisk Sentral-Afrika (nå Malawi)
Død
25. november 1997, Johannesburg, Sør-Afrika
Hastings Kamuzu Banda var en sentral malawisk politiker, som var Malawis første president fra selvstendigheten i 1966 frem til 1994. I årene 1964–1966, da landet fremdeles var en del av Det britiske samveldet, var Banda statsminister.
Til tross for at store deler av Bandas regjeringstid var preget av terror og overgrep, nyter han allmenn respekt som Malawis «landsfader». Mange offentlige bygg bærer hans navn, og i hovedstaden Lilongwe er han beæret med både mausoleum og statue.
Bakgrunn
Banda (i midten til venstre) sammen med Kenyas president Jomo Kenyatta, sannsynligvis på 1960- eller 1970-tallet (Kenyatta var president fra 1964 til 1978).
Offisielt ble Banda født i 1906 i Kasungu nord for Lilongwe. Fødselsdato og -år er usikre. Nedtegnelser gjort av misjonærer tyder på at fødselsåret var 1902, men hans biografi fastslår 1898. Ett av hans opprinnelige navn, Kamnkhwala, som betyr «litt medisin» på det nasjonale språket chichewa, ble senere erstattet av Kamuzu som betyr «liten rot». Det kristne navnet Hastings tok han da han ble døpt i 1910, oppkalt etter en skotsk misjonær han beundret.
Banda tilbragte store deler av sitt tidlige liv i utlandet – i Sør-Rhodesia (dagens Zimbabwe), Sør-Afrika, Storbritannia og USA. Han utdannet seg til lege i USA og kom i kontakt med politisk virksomhet under sin legepraksis i Storbritannia.
Banda var et fremtredende medlem av det presbyterianske kirkesamfunnet som følge av innflytelsen fra Skottland, hvor han praktiserte som lege. Den presbyterianske kirken, Church of Central Africa Presbyterian (CCAP), står fremdeles sterkt i Malawi.
Banda ble aldri gift, men hadde som president en «offisiell vertinne», Cecilia Kadzamira (1938–), som oftest var å finne ved hans side. Hennes onkel, John Zenus Tembo, var en nær medarbeider for Banda gjennom mange år.
Statsminister og president
I 1958 vendte Banda tilbake til Malawi etter over 40 år i utlendighet. Året før selvstendigheten i 1964 ble han statsminister mens Malawi fremdeles var del av Det britiske samveldet. I 1966, da Malawi ble republikk i henhold til den nye grunnloven, ble Banda landets første president. Han ledet det eneste tillatte partiet, Malawi Congress Party (MCP), med jernhånd. Alle voksne statsborgere måtte være medlemmer av MCP og bære partiets medlemskort. Kvinnegrupper sang og danset for Banda på hans reiser rundt i landet. Kirker og religiøse forsamlingshus måtte ha offentlig tillatelse. Som trossamfunn var Jehovas vitner forbudt. Sensuren var streng. Nakenhet og andre sosialt uakseptable uttrykk var ikke tillatt i filmer og magasiner. Enkelte bøker ble brent. Kleskoden var konservativ – kvinner kunne ikke kle seg i bukser eller i kjoler med kanten over knærne.
I juli 1971 ble Banda tatt i ed som «livstidspresident». En persondyrkelse oppsto omkring ham i massemedia og ellers i samfunnet, med hedersbetegnelser som ngwazi (erobrer), og sanger ble sunget og danser danset til hans ære. Personlig fremsto han som lett eksentrisk, og opptrådte i tredelt dress med lommetørkle i samme farge, spaserstokk og en fluesmekker. Banda ble bygget opp som en eneveldig hersker, og et av hans undertrykkelsesredskap var partiets velorganiserte ungpionerer (MYP) som sto for terror og tortur. Det hevdes at tusenvis av Bandas motstandere bare forsvant – angivelig kastet til krokodillene i Shire-elven.
Banda vedtok en makroøkonomisk politikk med sikte på utvikling og velferd for vanlige malawiere. Han fremmet importsubstitusjon for å frigjøre Malawi fra avhengigheten av den tidligere kolonimakten. For å nå dette målet opprettet han en rekke halvstatlige institusjoner, deriblant Malawi Development Corporation (MDC) for industriutvikling. Fremfor alt satset han på infrastruktur, blant annet et omfattende veibyggingsprogram.
Utenrikspolitisk var han omstridt, blant annet fordi han pleiet kontakt med apartheid-regimet i Sør-Afrika, og han ble i 1971 den første svarte statslederen i Afrika som besøkte Sør-Afrika. Han avviste påstander om at han var for apartheid, men fremholdt at «kontakt på tvers av raser» var den beste måten å løse problemene i Sør-Afrika. Han var sterkt anti-kommunistisk og motsatte seg lenge å etablere diplomatiske forbindelser med kommunistiske stater i Øst-Europa og Asia.
Under Banda pleiet Malawi vennskapelige relasjoner med Portugal som kolonimakt i nabolandet Mosambik og motarbeidet frigjøringsbevegelsen FRELIMO helt frem til frigjøringen i 1975. Uten egne havner var Malawi interessert i adgang til havnebyene Beira og Nacala i Mosambik for import og eksport. Etter 1975 støttet Malawi den nye regjeringen, samtidig som MYP stilltiende støttet motstandsbevegelsen RENAMO mot FRELIMO-regjeringen.
Banda representerte Malawi på den femte panafrikanske kongressen i Manchester i 1939 hvor han møtte andre afrikanske ledere som Jomo Kenyatta fra Kenya og Kwame Nkrumah fra Ghana. Banda var en av veteranene i afrikansk nasjonalistisk politikk, særlig sentral i arbeidet for å oppløse føderasjonen mellom de to Rhodesia (dagens Zambia og Zimbabwe) og Nyasaland (dagens Malawi). Denne føderasjonen ble oppfattet som et forsøk fra settlerne i Sør-Rhodesia (dagens Zimbabwe) på fortsatt kolonialisme og kontroll. I en kort periode satt Banda fengslet i Sør-Rhodesia, men ble løslatt i 1960.
Tap av makt
Etter slutten på den kalde krigen i 1989 ble det rettet internasjonalt søkelys mot Bandas diktatoriske regime. Det markerte starten på en politisk nedtur for Banda og hans parti. Giverland krevde demokratiske reformer som betingelse for bistand. Samtidig bygget det seg opp intern opposisjon. Et bredt folkelig press kom blant annet til uttrykk i et hyrdebrev fra de katolske biskopene i 1992. En spesiell parlamentssesjon fratok Banda hans tittel som livstidspresident og de fleste av hans fullmakter. Den malawiske hæren startet Operasjon Bwezani (som betyr «gi tilbake») i 1993 for å avvæpne og avvikle MYP som hadde et omfattende nettverk av angivere rundt om i landet.
Banda ble tvunget til å akseptere en folkeavstemning om hvorvidt Malawi skulle forlate det eneveldige ettpartisystemet under MCP og i stedet tillate flere partier. Avstemningsresultatet 14. juni 1993 gikk klart i favør av et flerpartisystem med 64 prosent av stemmene. I mai 1994 tapte Banda de første frie flerpartivalgene og gikk av. Han ble etterfulgt av Bakili Muluzi, en muslim fra sør-regionen. Det er bemerkelsesverdig at overgangen fra et meget undertrykkende regime til demokrati foregikk fredelig.
Banda ble arrestert i 1995 anklaget for drap på tidligere regjeringskolleger, men ble løslatt på grunn av manglende bevis. Han døde på et sykehus i Sør-Afrika 25. november 1997.